Jeg er i utgangspunktet stor fan av Marius og hans glede ved det rytmiske. Skiva «Golden Xplosion» som kom ut i 2011 har høstet strålende kritikker, noe jeg bifaller på det sterkeste. Mange av elementene på denne plata har han tatt med seg inn i dette prosjektet -en glede av å leke med rytmiske strukturer, samtidig som han gir store rom for det harmoniske. Når Marius i tillegg kan leke seg med instrumentenes muligheter, gir dette til tider symfoniske klangbilder som er så velarrangerte at man får frysninger på ryggen.
Plassen som konsertlokale var fylt til randen av folk og forventninger. Disse forventningene ble etter min mening oppfylt, og mer til. Som sagt ble besetningen utnyttet til det fulle, selvsagt med saksofonrekka i fokus, en eminent seksjon med utrolig rytmisk og harmonisk forståelse. Låter med en kompleksitet som får meg til å tenke på det beste innen progressivitet, og med en «drive» jeg sjelden ser på norske scener. Sammensetningen av musikere er vel gjennomtenkt. Den gir oss mulighet til å oppleve store orkestrale partier, men gir også mye rom for både duo-, trio- og kvartettspill av ypperste klasse.
Konserten har videre en streng koreografi, der både lyd, lys og musikernes plassering på scenen er essensiell. Dette gir et helhetlig bilde som for meg topper den eminente musikken på mesterlig vis. Til tider gav denne symbiosen høy gåsehudfaktor.
Marius Nesset gjorde med denne konserten det bidragsyterne er ute etter. Han leverer musikalsk, kompositorisk og koreografisk på høyt, internasjonalt nivå. En konsert som for meg vil gå inn i historien som en klassiker.
Plassen som konsertlokale var fylt til randen av folk og forventninger. Disse forventningene ble etter min mening oppfylt, og mer til. Som sagt ble besetningen utnyttet til det fulle, selvsagt med saksofonrekka i fokus, en eminent seksjon med utrolig rytmisk og harmonisk forståelse. Låter med en kompleksitet som får meg til å tenke på det beste innen progressivitet, og med en «drive» jeg sjelden ser på norske scener. Sammensetningen av musikere er vel gjennomtenkt. Den gir oss mulighet til å oppleve store orkestrale partier, men gir også mye rom for både duo-, trio- og kvartettspill av ypperste klasse.
Konserten har videre en streng koreografi, der både lyd, lys og musikernes plassering på scenen er essensiell. Dette gir et helhetlig bilde som for meg topper den eminente musikken på mesterlig vis. Til tider gav denne symbiosen høy gåsehudfaktor.
Marius Nesset gjorde med denne konserten det bidragsyterne er ute etter. Han leverer musikalsk, kompositorisk og koreografisk på høyt, internasjonalt nivå. En konsert som for meg vil gå inn i historien som en klassiker.
