Hvis trompetist og komponist Tom Harrell nærmer seg ordinær pensjonsalder, betyr ikke det at kreativiteten og energien ser ut til å avta. Kun sia 2007 har han gitt ut fem skiver. Den siste, Colors of a Dream, kom i fjor, og er også betegnelsen på sekstetten vi får oppleve på Bjørnsonhuset i sommer.

Med Colors of a Dream bryter Harrell med mye av det han har gjort gjennom sine fire tiår som plateartist, i det han har bytta ut tangenter med en ekstra bassist. Pianoets akkorder byttes ut med trompet, to ganger saksofon og to ganger bass som i vekslende konstellasjoner danner et bakteppe for lyriske utbrudd.

Hvis det finnes et bilde av gamle, selvgode jazzmusikere, er ikke Harrell et godt eksempel. Til tross for sin store produksjon og høye stjerne, er han ikke en bandleder som kun bruker resten av ensemblet som springbrett for seg selv. I Harrells Colors of a Dream glir det lekent fra den ene til den andre.

Med seg på laget har Harrell blant andre 29 år gamle Esperanza Spalding på bass og vokal. Etter et skjellsettende første møte med cellist Yo Yo Ma gjennom amerikansk barne-tv på slutten av 80-tallet, ble det klart for den unge Spalding at det var musiker hun måtte bli. Spalding har samarbeida med artister som Pat Metheny, Stanley Clarke og Donald Harrison blant. I 2011 ble hun utmerket med Grammy i kategorien for beste nye artist.