I februar i år forelå plutselig debutalbumet til septetten, enkelt og greit med samme navn som ensemblet; Anna Högberg Attack. Albumet har blitt mottatt med jubel i internasjonal presse, blant annet det anerkjente musikknettstedet The Quietus. Utgivelsen viser en bandleder og komponist som er villig til å gå sine egne veier, og selv om det definitivt kan trekkes linjer til både tidligere så vel som samtidige utforskere av frijazzens muligheter, bobler den med egenart og skapervilje. Låtene er ofte bygd opp rundt tilsynelatende provisoriske og røffe rammeverk, komposisjonene, som åpner for at bandet kan bygge videre på. Eller rundt, som av og til er tilfellet. Selve byggeprosessen, om vi skal følge metaforen videre, utarter seg i så vel tydelige og tilsynelatende nøye vurderte, eller kanskje utprøvende steg for steg-stadier, som i hektiske endog tidvis kaotiske, men i høyeste grad mer bastante krafttak med trøkk i kompet og løft i den triple saksofonrekka i front.

Som lytter er det ikke alltid klarer å forutse hvilken metode de vil benytte seg av, noe som jo er en del av fascinasjonen. Uansett fremgangsmåte det seks kvinner sterke bandet måtte ta fører det i hvert tilfelle til medrivende musikk. Enten det buldrer eller hvisker, peker det seg ofte ut tematiskelinjer og melodier man kan hekte seg på. I tillegg er det noe avvæpnende humørfylt, løssluppent og forlystende ved septetten selv om det er klart at de tar musikken på ramme alvor.
Anna Høgberg har vært blant Sveriges mest lovende saksofonister de siste årene, og er blant annet kjent fra band som Doglife, Pombo samt som vital del av forrykende Fire! Orchestra. I Attack har hun med seg fem andre fremadstormende svenske jazzmusikere og improvisatorer: Elin Larsson (saksofoner), Malin Wättring (saksofoner), Lisa Ullén (piano), Elsa Bergman (bass, samt komposisjonsbidrag) og Anna Lund (trommer).