NO / ENG

1975: Tvilsomt bes�k

Joda, en viss nedtrapping ble det i 1975, iallfall av konsertaktiviteten. Sett i forhold til 74-programmet var det p�f�lgende �rs tilbud mer �overkommelig�. F�lelsen av � m�tte velge og f�lgelig ogs� vrake ble ikke s� framtredende.

Men om de musikalske aktiviteter ble mindre heseblesende, steg til gjengjeld den politiske aktiviteten tilknyttet festivalen. Sytti�renes �festivalgenerasjon� blomstret, og med den en jazzcamp rik p� politiske grupperinger, og godt synlige symboler som flagg, vimpler og plakater.

S� skjedde det n�r fatale at fire nynazister, endog �F�reren� og hans forlovede med livvakter, fant � ville be�re Molde International Jazz Festival med en utflukt.. Muligens for � h�re jazz, men mer sannsynlig1or � ivre for sin sak, slik andre politiske grupperinger gjorde.

Pressen, ikke minst Dagbladet og Romsdals Budstikke, viet �F�reren� og hans arbeidsferie en spalteplass som bare skrinne sommerm�neder tillater. En slags sn�balleffekt tok form: �F�reren� ble stadig mer h�yr�stet bestemt p� � reise p� jazzfestival, og innbyggerne p� jazzcampen tok seg i eskalerende grad faen p� at om f�lget kom til byen, skulle det kastes ut igjen. Gemyttene kokte, l�pesedlene flagret, og Moldes politimester Moe slo fast at enhver form for h�ndgemeng ville f�re til hans �nei� n�r sp�rsm�let om framtidige festivaler skulle dr�ftes. Camp-boerne, i det ytre godt ledet av AKP-ml�ere, muligens med sans for jazz ogs�, slo fast at en slik holdning fra politiet var mer enn tvilsom, ja, nesten for en gest til nazistene � regne.

Dramaet kulminerte med at politiet i Molde slo til mot bussen med �F�reren� og hans n�rmeste f�r den rakk � komme inn i byen, der en ikke spesielt flegmatisk masse ventet den. Rett til politistasjonen bar det med Det Tredje Rikes forsinkede patrioter, mens den ved nesen tatte folkemengden samlet seg utenfor og oppf�rte et av syttitallets mange talekor, med synkoper som bare �vede talekorledere kan drille inn i massene.

Politimester Moe viste seg som en handlingens mann. F�rst fortalte han de fire tilreisende at han ikke kunne garantere deres sikkerhet i Rosenes By, og anbefalte p� det sterkeste Sunnm�re som nytt reisem�l. S� m�tte han mengden, og informerte den om at han ikke ville ha nazister i byen og heller ikke br�k.

Deretter forklarte han pressen at han ikke var lysten p� en ny festival. N� innebar ikke det noe nytt, med all respekt for politimesteren hadde han lansert den ulysten med frapperende regularitet i flere �r, bare med ulike p�skudd. Men Moe passet etterhvert p� � understreke at han var meget godt forn�yd med festivalledelsens samarbeidsvilje, s� han tapte ikke direkte ansikt hver gang Moldes ordf�rer, eller en annen prominense erkl�rte en ny jazzfestival for �pnet.

S� ble det da etterhvert politisk ro p� campen, og jazzfestival av det. Nytt av �ret var en systematisk engasjering av norske grupper p� Storyvilles �Club Lucullus�, og gratis visning av jazzfilmer i Folkets Hus, et arrangement ledet av Bj�rn S�rum fra Den Amerikanske Ambassade i Oslo.

Musikalsk b�d som vanlig festivalen p� fine opplevelser. Dessuten pussige opplevelser, som da bluesartist og bruktbilselger Big Sam Clark, if�rt turban og hvite plat�sko, inntok podiet. Orkesterjournalens Bibben Gust. Fagerstr�m, en swingelsker og Molde-entusiast av rang, beskrev seansen i kostelige vendinger:

�Big Sam var med f�rra �ret ocks�, och hade inte f�rb�ttrat varken repertoar eller pianospel. Som gimmick upptr�dde han under festivalen i olikf�rgade turbaner, och det kan jo vara kul, och relativt off�rargligt. Men n�r han p� konserten, till sitt pianospel hade gilirat upp en s.k. rhythmbox, trodde man f-n var l�s. V�nliga tilrop fr�n publiken fick honom dock sm�ningom att avst� fr�n detta satans p�fund.�

�Naustet V�rt� ble nok en gang et yndet tilholdssted for de mange festivalgjestene. Fjernsynet laget �Direkte-Flimre� fra Naustet, og i l�pet av uka var Eric Bibb, Hege Tunaal, Stig Hauger, Tony Bush, Harald Sverdrup og Stokstad/Jensen Trad. Band med p� � sette farge p� Naust-programmet.

Amat�rteater og filmer med norske lyrikere inngikk ogs� i programmet. Den Norske Bokklubben ydet verdifull st�tte, noe som for�vrig har skjedd ved flere festivaler. En permanent plakatutstilling, �Retten til � v�re menneske� hang i Naustet, det samme gjorde arbeider av M�re- og Romsdalskunstnere, som vanlig.

�konomisk kom 75-festivalen i havn med et overskudd p� ca. 12 000 kroner. St�tten fra staten var n� kommet opp i 95 000 kroner, og regnskapet balanserte p� 427 500 kroner.