NO / ENG

Villvekst i veikanten

Et viktig innslag i festivalen, et pustehull, stedet der den gamle festivalstemningen er best bevart... Beskrivelsene av �Naustet V�rt� er mange og varme. Det er fristende � si at alle stemmer like bra.

For denne �villveksten�, som sover torneroses�vn i femti�n av �rets uker, blomstrer med intens, fargerik prakt under festivaluka, og er blitt et kj�rt begrep i de fleste Molde-gjesters bevissthet. Med sine billettpriser �fra femti�rene�, sine sildet�nner og sildekasser for kroppens hvile, med sitt mangfold av utstilte arbeider, med sin lune oppfordring til egenaktivitet og sitt elskverdige tilbud om underholdning av h�y klasse, er �Naustet V�rt� blitt et sted der folk f�ler at de har noe � hente, og kanskje litt � gi selv, ogs�.

De kommer tilbake til �Naustet V�rt� �r etter �r.

Og n�r fjorden ligger blank foran det unnselige naustet ved Reknesmoloen, n�r lufta er bl� og sommersval og stemningen mellom plankeveggene stiger til Romsdalstindenes h�yder, da hjelper det lite om det spilles verdensjazz oppe i byen. Ingen p� Naustet ville ha byttet, akkurat der og da.

Om hvordan �Naustet V�rt� ble til har Martha Schumann, en av opphavskvinnene og i flere �r den drivende kraft bak Naust-arbeidet, skrevet i programmet fra 1974. N�rmere ur-kilden kommer man ikke, s� her er hennes beretning:

�Den f�rste h�pefulle opptakten i 1971 het �Kunst p� kaia� - altfor pretensi�st, naturligvis. Vi hadde bare ikke tid til � finne p� noe bedre. Og vi holdt faktisk til p� snaue kaia, under halvtaket utenfor 0. �verlands forretning, som velvillig flyttet sin parkering og gjorde plass. Dit kom �Kulturb�ten�. Om denne opprinnelig hadde planer om et opplegg p� kaia, er litt uklart. Ihvertfall hadde vi som var Molde-kontakter, oppfattet det slik, og potensielle utstillere var aktivisert.

Da det ble klart at b�ten ikke hadde kapasitet til � klare mer enn det som var ombord, (det var ikke lite) - hoppet vi uti med begge bena og hjertet i halsen, fire-fem sjeler fra Molde maleklubb og Molde kameraklubb, og stampet en liten utstilling opp av jorda p� en uke.

Vi fikk l�ne Kunstforeningens spanske vegger og n�rmest r�vet diverse andre effekter - tigget og l�nte oss fram, og l�p fram og tilbake p� kaia og fors�kte � f� hengt opp det meste mens �Kulturb�ten� kom seilende for fullt skramleorkester. Utstillingen ble en suksess, men s� absolutt med hjertet i halsen for arrang�rene.

1 1972 fikk vi komme under tak ved Reknesmoloen. En noe st�rre og meget entusiastisk gjeng var vi n� blitt, og vi skurte og spylte med liv og lyst.

F�rst hadde vi �Naust-treff� i tre glade dager, med utstilling av bilder, brukskunst og foto som hadde den brede, livlige variasjon som vi �nsket og �nsker. Den som kommer inn til oss skal ikke sl�es i hodet med lutter ekspertise, men helst bli litt modig og tenke at dette skal jeg ogs� kunne gj�re. Dette siktepunktet krever sporty innstilling og indre frihet hos v�re amat�rutstillere: Dette har jeg glede av � gj�re. Samtidig er vi p� �Naustet� takknemlige for ogs� � kunne vise noe som gir inspirasjon til � g� videre.

Allerede det f�rste �ret i hus p� �Naustet� hadde vi spontane publikumsinnslag av viser, lyrikk og musikk. Vi hadde ogs� innslag med k�seri og lysbilder, smalfilm, og fors�k med dias og lyrikk.

1 1973 ble vi s� innlemmet i Jazzfestivalen og fikk st�tte fra Kirke- og Undervisningsdepartementet. Med den smule erfaring vi n� hadde, kunne vi satse ikke bare p� collage- og maleaktivitet for publikum, men ogs� p� demonstrasjon av vev, teppeapplikasjon, patchwork og keramikk�, skriver Martha Schumann.

l de senere �rene har Karl Torbj�rn Kleveland v�rt �naust-bas�. Mens tradisjonene er fors�kt opprettholdt, har kveidsarrangementene p� �Naustet v�rt� f�tt noe mer preg av arrangerte underholdningskveider med engasjerte artister som hovedakt�rer. Samarbeidet med Den Norske Bokklubben har gitt Naust-folket mange fine opplevelser, likeledes har de mange lokale kunstnere gitt publikum litt � bite i gjennom �rene.

Som festivalen for�vrig, var ogs� �Naustet v�rt� p� et tidspunkt midt p� syttitallet i ferd med � vokse seg i st�rste laget. Ogs� for �Naustet� ble nedtrapping et stikkord.

Skarpe blikk fulgte ogs� �Naustet�s program fra �r til �r, de profesjonelle kreftene skulle aldri f� lov til � skyve amat�rene og deres virksomhet ut av bildet.

Det later til at naust-gjengen har funnet balansepunktet. Publikumsoppslutningen har bare �kt, og stemningen fram mot 80-tallet er ikke blitt d�rligere, der nede i sj�kanten. Litt mindre vill er kanskje veksten blitt, men ikke mer enn at Martha Schumanns �Naustvisa� stadig fanger intensjonene p� sine lette versef�tter:

En villvekst i veikanten, det vil vi v�re
og b�rer vi blomst, er det vandrernes �re.
Vi gror her av skapende vilje og glede,
og vet at de f�rste sm� spirer er spede.

Vi byr inn til farge og form og motiver,
og h�per du synger og spiller og skriver,
s� vi kan ro utp� i vuggende b�ter
av viser og dikt eller rytmegla l�ter.

Din ensomhet kunne vel vente p� trammen,
men blir den med inn, kan vi takle den sammen.
Et dikt og et smil skulle �Naustet V�rt� gi oss,
-det skjer n�r vi m�tes ved veikanten i oss.

�Naustet V�rt� m� ingen ta fra Molde-festivalen.