NO / ENG

Anatomi

Den f�rste jazzfestivalen i Molde var et oversiktlig weekend-arrangement, satt i scene av noen entusiaster.

Tjue festivaler senere er Molde International Jazz Festival stadig et resultat av entusiasme satt i system: Ingen er, eller har hittil v�rt l�nnet ansatt for � lage festivalen. Bortsett fra noe leiet hjelp i selve festivaluka, er alle impliserte mennesker som satser ferie og fritid p� det �rvisse arrangementet. Det gjelder festivalpresidenten like mye som hans ferskeste hjelpere i arrang�rstaben, som samlet teller om lag 60 personer.

S�nn sett er jazzfestivalen amat�rers verk. Men festivalens arrangementsmessige niv� er ikke amat�raktig. Staben, stort sett rekruttert fra Storyville Jazz Club, er med �rene blitt sv�rt s� profesjonell. Bare unntaksvis oppst�r n� de st�rre glippene. Moldestaben best�r av folk som kjenner sin rolle i festivalmaskineriet og som tar ansvaret h�ytidelig.

Alle disse mer eller mindre anonyme festivalfunksjon�renes innsats kommer ikke publikum og presse for �ye p� annen m�te enn gjennom smidig avvikling av rundt et halvt hundre ulike arrangementer i l�pet av en festival. Denne staben av slitere gj�r en jobb det st�r respekt av. Bare av og til klarer de � f� med seg en konsert eller et klubbarrangement som takk for strevet. De er stort sett p� jobb n�r de musikalske begivenhetene g�r av stabelen - riggende en scene her, riggende et lydanlegg der, hentende en musiker her, bringende en instrumentkasse der, opptatt med � vekke en agent i Chicago her, p� tr�den til Air France der - de praktiske oppgaver som skal l�ses p� minst mulig tid i l�pet av en festival er grensel�se i sin karakter og sitt omfang.

Det er all grunn til � anta at den takk festivalpresidenten hvert �r retter til festivalstaben i sin �pningstale, er dypf�lt og ekte.

Det er vanskelig � tidfeste n�r forberedelsene til en Molde-festival starter. Allerede mer enn ett �r i forveien er gjerne noen spesielle musikere inne i bildet, men uten at kontrakter er klare. Likeledes skal bevilgende myndigheter, f�rst og fremst Kirke- og Undervisningsdepartementet, ha s�knader om st�tte i god tid, om det skal bli penger � hente for arrang�rene.

Men brorparten av det forberedende arbeidet gj�res i perioden oktober til mars, og i de siste hektiske ukene f�r festivalen g�r av stabelen, gjerne f�rste uke i august.

Inntil 1967 ledet styret i Storyville Jazz Club festivalarbeidet. Arbeidsmengden ble imidlertid s� stor at et eget festivalstyre ble opprettet f�r 68-festivalen. Denne ordningen er siden fulgt.

Hver h�st, noks� snart etter festivalen, kommer R�dsm�tet i jazzklubben sammen. R�dsm�tet best�r av det sittende festivalstyret, styret i klubbseksjonen i Storyville samt formannen i Norsk Jazzforbund. M�tes oppgave er � g� gjennom, eventuelt godkjenne festivalstyrets �rsberetning og regnskap, samt utpeke neste �rs festivalstyre. Vedtak fattes med simpelt flertall.

Jazzfestivalen er f�lgelig stadig en av jazzklubbens aktiviteter, noe som ikke minst gir en viss �konomisk trygghet for festivalen.

At Norsk Jazzforbund er representert i R�dsm�tet gj�r festivalen til noe mer av en �riksfestival�, og fra enkelte hold er det ogs� ytret �nske om at staten burde v�re representert i R�dsm�tet. Noe konkret utspill i denne retning er enn� ikke kommet, verken fra Molde eller Regjeringsbygningen.

Festivalstyret best�r av 11 personer. - De er festivalens president, sekret�r, �konomisjef, informasjonssjef, teknisk sjef, to representanter for klubbstyret i Storyville, en representant for Naustet V�rt, billettsjef, assistent for informasjonssjef og assistent for sekret�r. De fire f�rstnevnte utgj�r festivalens administrasjonskomit�, mens informasjonssjef, sekret�r og deres assistenter danner festivalens sekretariat.

l det forberedende festivalarbeidet m�tes administrasjonskomiteen minst en gang i uka hele �ret igjennom. Selve festivalstyret skal i utgangspunktet m�tes minst en gang hver m�ned, men som regel blir m�tene hyppigere. Under selve festivalen er det daglige �Ni-m�ter� for hele festivalstyret. Disse foreg�r p� Hotel Alexandra, og er b�de konsolideringsm�ter og forum for akutt probleml�sning. Styret har kontor p� hotellet i festivaluka. Ellers i �ret disponerer det to kontorer i Molde, hvorav det ene ligger i sentrum av byen.

M�tene i festivalstyret gjennom �ret er stort sett preget av n�kternt arbeid fram mot festivalen. Men m�tene kan ogs� v�re ganske harde gi-og-takonfrontasjoner, der ulike oppfatninger av musikk og musikkpolitikk brynes. Det hender avstemminger m� til for at vedtak skal kunne bringes til protokols. Mulighetene for meningsbrytninger er mange, for en festivals profil er avhengig av langt mer enn akkurat hvilke musikere som blir engasjert.

Men n�r syn p� musikere, musikk, stilretninger, arrangementslokaler, serveringstilbud, tekniske l�sninger, budsjetter, typer av arrangementer, frikort og fribilletter og alt annet er luftet, trer den brutale virkelighet inn, representert ved den evige dualisme: Hvis ikke Molde-festivalen trekker publikum, vil den forsvinne.. Molde International Jazz Festival er, st�tte til tross, underlagt de samme �konomiske lover som andre �bedrifter� i det herv�rende �konomiske system, den m� selge sin vare for � kunne eksistere.

N�r festivalprofilen skal balanseres av festivalstyret, er vektloddene de klassiske: B�rs og katedral. Kunstneriske hensyn og kommersielle hensyn m� forenes.

Ser en p� Moldes programmer gjennom de nitten avviklede festivalene, g�r det fram at festivalstyret har klart balansegangen p� en nesten utrolig m�te. P� den ene siden har et imponerende utvalg blant jazzens stjerner bes�kt festivalen en eller flere ganger, men uten at Molde-festivalen noengang har v�rt en typisk �plakatfestival� med stjernenavn i trengsel. P� den andre siden har festivalen gjennom nitten �r opparbeidet seg en gjeld p� 77 000 kroner - hvilket i praksis betyr en underbalanse som kunstnerisk sett kan tolkes som et sunnhetstegn: Av st�rrelse for en bagatell � regne i det totale kultur-Norges regnskap, men ogs� et tegn p� at Molde-festivalen ikke har v�rt ledet av profittinteresser og kommersiell tenking.

Bortsett fra noen magre �r p� seksti-tallet, har publikumsoppslutningen v�rt stor. De magre �rene sp�ker imidlertid enn� i arrang�renes bevissthet, og gj�r at festival-ledelsen alltid legger seg i selen for � skaffe iallfall noen store trekkplastre til arrangementet. Et virkelig bom�r, med stort underskudd, vil stadig v�re vanskelig � b�re, for Festivalen har ingen �rik onkel� � dra veksler p�. Tvertom, de elleve medlemmene i festivalstyret st�r som personlige garantister for det allerede akkumulerte underskuddet, hvilket betyr at det er presidenten/ bokhandleren, informasjonssjefen/likningsfunksjon�ren, �konomisjefen/forretningsmannen, sekret�ren/p�lsemakeren o.s.v. som m� ut med kroner om banken sier stopp.

En av hovedlinjene i festivalens repertoarpolitikk har v�rt - og er fortsatt - � presentere musikere som �ligger i vannskorpa�, som er i ferd med � n� internasjonal stjernestatus. Det kan trygt sies at denne politikken har sl�tt til, og gj�r at en vandring i festivalhistorien blir som � bla i en fortegnelse over store navn innen jazzen. Denne kombinasjonen av noen etablerte stjerner og noen kommende st�rrelser har gitt festivalene, uten unntak, et h�yt kunstnerisk niv�, ogs� m�lt med internasjonale m�l.

En annen hovedlinje i repertoarpolitikken har v�rt � gi alle jazzens stilarter representasjon p� festivalene. Vel har det v�rt �r der modernister har dominert p� bekostning av mainstream-musikere, festivaler der bop-jazz har v�rt mindre bra ivaretatt enn trad-jazz, etc. Men sett under ett har Molde-festivalen i h�y grad latt alle stilretninger slippe til, blues og religi�s New Orleans-musikk inkludert.

Forholdet mellom Molde-festivalen og norsk jazz, (les: norske jazzmusikere) er mer broget. Fra tid til annen har norske musikere hevdet at festivalen har gitt forskjellsbehandling til musikerne, p� den m�ten at de norske har f�tt f�, og mindre attraktive jobber, d�rligere �konomiske vilk�r (tog istedet for fly, lavere honorarer) og enklere innkvartering. Dessuten, er det hevdet, blir utenlandske musikere tatt sv�rt godt vare p� mens de er i Molde, mens de norske mer eller mindre blir overlatt til seg selv, ogs� i situasjoner der de trenger assistanse.

Kritikken n�dde en form for klimaks i 1974, da styret i Norsk Jazzforbund publiserte en uttalelse som blant annet slo fast at:

�Norsk jazz er svakt representert i programmene (Kongsberg og Molde) i forhold til utenlandsk jazz� slik at �festivalene har begrenset betydning for kontinuitet og utvikling i norsk jazz-milj�, samtidig som festivalene overeksponeres og overvurderes i massemedia� og at �festivalene har bidratt til � forsterke den ulike ressursfordelingen innen norsk jazz�. (�Jazzfestivalene gagner ikke norsk jazz�, Dagbladet 5. juni 1974.) Utspillet ble m�tt med f�lgende svar fra festivalstyret i Molde:

�Moldefestivalen er ingen norsk jazzfestival, og vi vil ikke la oss dirigere fra �stlands-omr�det. Det er en internasjonal jazzfestival vi arrangerer. Vi vil gi publikum sjansen til � h�re de store stjernene.�

I den f�lgende tid ble saken debattert b�de i pressen og innen jazzkretser, og for p�ny � if�re seg ettertidens kloke blikk: Det later til at debatten f�rte til konkrete resultater. Det kan bety at utspillet fra Norsk Jazzforbund var betimelig, at norsk jazz hadde kommet i bakleksa i en slik grad at det begynte � f�les urimelig for norske musikere. Ingen anklaget festivalarrang�rene for bevisst � skade norsk jazz, men Norsk Jazzforbund satte et stort sp�rsm�lstegn ved iveren etter � presentere utenlandske musikere ved norsk jazzlivs publisitetsmessige hurra-arrangement.

l Molde skjedde det at Storyville fikk permanente lokaler i Lucullus Mat & Vinhus i Molde sentrum. Siden 1974 har dette stedet v�rt hovedsete for norsk jazz under festivalene, med Storyville som artistutvelger. Ogs� ved konsertene - som p� sett og vis er prestisjearrangementer framfor klubbjobber - er norsk jazz blitt bedre representert. Om det skyldes at norsk jazz i de siste �rene har talt flere topput�vere enn p� sekstitallet, eller om det skyldes �kt vilje hos arrang�rene til � presentere norske ut�vere p� konsertpodiet, skal v�re usagt. Kritikken som g�r ut p� at Molde presenterer et for d�rlig bilde av norsk jazz, er iallfall forstummet fram mot �80-tallet. Derimot har det fra publikumshold v�rt ymtet framp� at litt flere virkelig store utenlandske navn kunne v�rt �nskelig.

P� musikerhold later det til at synet p� Molde-festivalen har en slags kj�rlighetshat-alkymi. Misn�ye med betaling, javel, men samtidig erkjennelse av at den er blitt bedre enn den var. Misn�ye med � m�tte bo p� Distriktsh�yskolen mens stjernene loses inn p� Hotel Alexandra, javel, men erkjennelse av at DIHI er o.k. den ogs�. Misn�ye med at journalister og kringkastingsfolk konsentrerer seg om utlendingene, javel, men erkjennelsen av at Molde-jobben er en utfordring, og et ganske viktig punkt i karrieren.

At alle parter skal bli s� forn�yde at �rene m�tes i nakken i et stort smil, er vanskelig � tenke seg. F� norske musikere takker imidlertid nei til et tilbud om jobb p� Molde-festivalen, selv om de aller fleste av dem vet at noen hovedrolle vil de ikke komme til � spille.

Og montro om det ikke tjener b�de Norsk Jazzforbund, norske musikere og Molde-arrang�rene til �re at det som kunne ha utviklet seg til en iskald krig, istedet ble begynnelsen til en kommunikasjon som utvilsomt har f�rt til st�rre forst�else og bedre forhold.

N�r programmet for den kommende festivalen skal bestemmes, foreligger styremedlemmenes �nskelister. Muligheter for virkelig � f� tak i de aktuelle musikerne sjekkes, og ofte brister mange fagre dr�mmer allerede p� dette stadiet. �Skal ikke til Europa i �r� er et svar som har tikket inn titt og ofte.

Selve engasjeringen er et innfl�kt samspill mellom agenter og arrang�rer. Agentene sonderer mulighetene for � legge opp turneer, arrang�rene s�ker � f� tak i sine �nskede ut�vere. Av og til klaffer de gjensidige fors�kene - som n�r et �nske fra Molde f�rer til at en agent f�r et o.k. fra vedkommende artist, og deretter legger opp en turn� som sikrer artisten arbeid og betaling, og reduserer arrang�renes reiseutgifter. Av og til kan flere festivaler g� sammen om henvendelser; Molde-festivalen samarbeider med flere om slike opplegg.

Et problem er at floraen av agenter er broget. Mange starter stort, og forsvinner etter et par �rs virksomhet med underskudd og bare delvis innfridde avtaler. l Europa er det bare en agent Molde har samarbeidet regelmessig med over lengre tid, Wim Wigt i Nederland. Han har et bredt kontaktnett i USA, og opererer over de aktuelle delene av Europa, som foruten Skandinavia er Vest-Tyskland, Frankrike, Be-Ne-Lux, Sveits, �sterrike og Italia. England st�r i en s�rstilling, og samarbeider lite med Kontinentet.

Det forekommer ogs� at Molde engasjerer amerikanske musikere direkte. Molde-festivalen ligger to uker i bakkant av den europeiske festivalsesongen -Montreux, Nice, Antibes, Haag - og det gj�r at mange amerikanske musikere vender tilbake til Statene f�r Molde-festivalen. l slike tilfeller foreligger to muligheter: Enten hente musikerne over til Molde for to konserter, hvilket for en kvartett betyr reiseutgifter p� minst 20 000 kroner, eller fors�ke � legge opp en turn� i Europa i de to ukene fram til Molde-festivalen. Men Europa i siste halvdel av juli er et vanskelig marked i s� henseende, bare noen f� klubber har �konomi til � ta store artister p� denne tiden. � legge opp en turn� i Norge er selvsagt � sage av den grenen man sitter p�. Tvertimot krever Molde-arrang�rene ofte av utenlandske artister at de ikke skal opptre i Norge i et visst tidsrom f�r og etter festivalen.