NO / ENG

Kikkan

Otto Chr. S�ttem jr. - hyppigst kalt Kikkan - ledet Molde International Jazz Festival gjennom de tjue f�rste �rene. l 1980, i sitt femtiende og festivalens tjuende �r, trakk han seg fra presidentvervet. Ingen som kjenner Moldefestivalen tviler p� at en epoke i dens historie dermed er over.

Det samme gjelder nok for Kikkan, som gjennom festivalarbeidet har f�tt mye av sin livsfilosofi og mange av sine holdninger. Bokhandlers�nnen fra Moldes sosiale solside, et sant organisasjonsmenneske om noe slikt finnes, har l�rt mye om solidaritet, menneskeverd, toleranse og handlekraft gjennom arbeidet med jazzfestivalen. F�rst og fremst har kontakten med musikere og fremmede milj�er gitt ham en ydmykhet og et vidsyn som ikke vederfares mennesker som velger � definere verden fra en trygg plass i stuevinduet.

S� har han for mange kommet til � prege Moldefestivalen. Med sin umiddelbare utstr�ling og varme er han en leder folk flest fort f�ler seg trygg p� og fortrolig med, og hans uformelle stil er blitt hele festivalstabens. Ikke minst derfor blir Moldefestivalen stadig beskrevet som �avslappet og intim� av gjester som sammenlikner den med en del utenlandske jazzfestivaler: Musikalske supermarkeder med galakser av verdensstjerner i sving samtidig.

Noen har latt seg forlede av Kikkans stil, og sporet manglende styrke i den ranke skikkelsen som sykler gjennom Moldes gater f�r fanden og festivalgjester overhodet har overveid muligheten av � f� sko p� beina.

De har tatt stygt feil.

Utad, mot hva han har oppfattet som urimelig kritikk av festivalen, og innad, for sine musikalske hjertebarn, blues og gammeljazz, har Kikkan kjempet med velformulert kraft. Dessuten har han kjempet for festivalens eksistens - �konomien og ordensmakten har mer enn �n gang truet med � sette sluttstrek for arrangementet.

Styringen av Moldefestivalen hadde i mange �r mye til felles med et opplyst enevelde, der avgj�relsene i praksis ble tatt av Kikkan og hans n�rmeste medarbeider i de fleste av �rene, Petter Pettersson jr. Med styringen fulgte ogs� ansvaret, og tospannet bar det godt.

Med den demokratiseringen som tvang seg fram p� flere felter i slutten av seksti�rene og begynnelsen av sytti�rene, kom ogs� nye toner inn i arbeidet med jazzfestivalen. Det var ikke lenger automatikk i at et forslag fra presidenten ble godtatt av styret. Kikkan m�tte t�le nederlag, han som de andre.

Jeg tror han setter pris p� denne utviklingen. Dessuten har han selv v�rt med p� � f� nye koster inn i festivalstyret, og han har l�rt dem � feie med fast h�nd: Ikke sitte um�lende p� styrem�tene av frykt for � si noe dumt, men synge ut, ta ansvar, ta avgj�relser og st� og falle med det.

S� har alts� president Kikkans makt avtatt utover i sytti�rene. Til gjengjeld ledes festivalen av et styre som har tyngde og sakkunnskap nok til � styre det millionmaskineriet Moldefestivalen i dag er.

V snakket sammen en februarkveld 1980 om jazzfestivalen:
�Tenk deg Molde f�r krigen,� begynte Kikkan, �en avsides sm�by tolv timers reise fra Oslo, med hovedstadsaviser ett d�gn forsinket. Bare i sommerm�nedene skjedde det noe: turistene. Turistskipene ankret opp p� havna, folk fra de fjerneste steder gikk i land. Vi som var unge i Molde, fikk et gl�tt av en annen verden, et annet liv.�

S� kom h�sten, og det ble stille og m�rkt igjen.

Da krigen var over, l� hele Molde sentrum jevnet med jorda. Hele trehusbebyggelsen var forsvunnet. Turistb�tene var ogs� bokstavelig talt forsvunnet.

Byen skulle bygges opp igjen, og det var f�lgelig lite snakk om �tilbud til ungdommen�. Vi fikk den moroa vi satte i gang selv. Det var mot denne bakgrunnen tanken p� � lage en jazzfestival begynte � spire. Jeg husker godt opptakten. Pingen (Per Inge Hansen) og jeg satt sammen og snakket en kveld. Resonnementet v�rt var at n�r turistene hadde kommet til Molde bare for den vakre naturens skyld f�r krigen, m�tte det kunne g� an � f� folk til � bes�ke Molde igjen dersom de b�de fikk naturen og en jazzfestival. Omtrent p� den tid var Leif Evensen nyansatt som turistsjef i Molde, og han s� mulighetene med en gang. Han ble den f�rste festivalens konferansier.

Det ble en jazzfestival, og at den sprang ut av Storyville var helt naturlig. Det var jazz vi som hadde festivalideen var opptatt av. Hvordan vi var blitt �jazzfrelste�, er en annen sak. Det viktige er at vi fikk h�re jazz, ble opptatt av jazz, fikk jazzklubben til � g� bra, og s� tok skrittet videre.

Verken han eller noen andre av arrang�rene hadde noen gang v�rt p� en jazzfestival.

Det var ikke s� rart at Kikkan ikke hadde v�rt p� jazzfestival. Verden hadde ikke opplevd mange jazzfestivaler i 1960, da arbeidet med den f�rste Moldefestivalen begynte. Nice hadde riktignok v�rt ute med en festival allerede i 1948, men det var snarere den amerikanske Newportfestivalen som skulle f� en viss betydning for det som skulle komme til � skje i Molde. l 1960 sto en artikkel i februarnummeret av det dansk-norske �Jazzbladet�, signert Rolv Wesenlund og med tittelen: �Grensel�s jazz og europeisk fellesmarked hvilken by blir Nordens Newport?�

Svarene kom: B�de Sandefjord, T�nsberg, Horten og Molde kunne tenke seg bli Nordens Newport.

H�sten 1960 hadde Norsk Jazzforbund styrem�te, der ogs� Kikkan var til stede. Hjemme i Molde hadde Storyville Jazz Club tatt et godt blikk p� tingenes tilstand Det fortalte at klubben hadde 450 medlemmer, ett storband, en trad-gruppe og to moderne grupper - samt god �konomi.

�Jeg husker godt m�tet,� har Johs Bergh fortalt. Han er tidligere Jazzforbund formann og mange�rig konferansier i Molde. �Vi satt der og h�rte denne g�rningen fra Molde som snakket om � lage jazzfestival i en by som l� en dags togreise unna Oslo. Vi visste vel ikke engang hvor Molde l�, alle sammen, og vi lo av ham. At noe slikt skulle kunne arrangeres utenfor Oslo forekom oss aldeles tullete.�

Men Norsk Jazzforbund fikk en offisiell henvendelse fra Storyville om st�tte til arrangementet. Formannen, Olav Angell, lovte at forbundet skulle hjelpe til s� godt det kunne - og �nsket lykke til.

S� begynte festivalarbeidet. P� ett tidspunkt s� det dystert ut: Det gikk opp for Kikkan at arrang�rene m�tte regne med � betale de engasjerte artistene honorar og at festivalen dermed var i fare. Men arrang�rene, og de som leste intervjuet Romsdal Folkeblad, slapp med skrekken. 4. august 1961 ble den f�rst jazzfestivalen �pnet, og den ble en suksess som hittil har fristet til gjentakelse nitten ganger.