NO / ENG

Damelunsj

Mindre dramatisk, men verdt � merke seg fordi det p�pekte et i festivalsammenheng vrient forhold, var det smule oppstuss en Dagblad-artikkel etter 1971-festivalen avf�dte. Andreas Homplands, �Malurt i alkoholen�, med undertittel �Om hvorfor jazzfestivalen i Molde ikke fungerer�, grep fatt i et avsnitt i en av Randi Hultins daglige referatartikler i Dagbladet, der f�lgende hadde st�tt � lese: ��rlig talt synes vi det skjer mer enn nok. l dag skal det v�re damelunsj hjemme hos fru Pettersson, kona til Petter jr. Musikerfruer og andre feminine kjendiser.�

Med dette stykke sosietetsreportasje som utgangspunkt beveget Hompland seg raskt over til sakens kjerne, blant annet formulert slik:

�Jeg tviler heller ikke p� at det skjedde nok for de 100-150 utvalgte. De som er �in�, bor p� Hotel Alexandra, har gratisbilletter til alle konsertene og garantert adgang til de nattlige jammene p� Vardestua. Og det er jo der atmosf�ren er mest inspirerende og intim, og der den beste jazzen blir prestert, if�lge de innvidde. �Men p� Varden selges det da heller ikke billetter� sier Dagbladets utsendte.

Min ubeskjedne p�stand er at jazzfestivalen i Molde ikke fungerer som festival. Klasseinndelingen er total. 150 �insiders� betrakter festivalen som en tilstelning for seg sj�l... Fra denne festivalelite er avstanden enorm til det utpregede festivalproletariatet p� jazzcampen som kanskje har �konomiske muligheter til � f� med seg en konsert eller to. �
Hompland gikk videre hardt ut mot endel andre trekk ved festivalen, men utvilsomt var p�pekningen av festivalens �klasseskille� det viktigste i hans sm�sinte epos.

Det er lett � forst� Homplands kritikk. Som en av �insiderne� har jeg passert k�er av drivv�te campboere, samlet utenfor et jamlokale i en sein kveldstime i h�p om � f� en billett, og jeg har f�lt meg litt uvel n�r jeg har trukket fram mitt adgangskort eller min gratisbillett. Jeg har v�rt sjeleglad over � ha kunnet trekke inn p� et koselig hotellrom i h�ljeregnet, og over � ha kunnet stupe i oppredd seng, vel vitende om at frokosten ville st� klar n�r jeg v�knet. Og jeg har lurt p� om jeg egentlig er s� entusiastisk som jazzcamperne, folk som trosser v�r, vann og vind �r etter �r for � oppleve noen store �yeblikk i konsertsalene eller p� klubbene.

N� fikk Andreas Hompland svar p� sitt utspill. I en redegj�relse fra arrang�rene, undertegnet Petter Pettersson jr. og titulert �Sleivspark fra offside-posisjon�, ble det forklart at �insiderne� best�r av presse- og kringkastingsfolk, engasjerte kunstnere samt festivalens funksjon�rer, og at disse er p� jobb i Molde, med krav p� best mulige arbeidsforhold. Pettersson jr. la ikke skjul p� at festivalledelsen var klar over det problemet Hompland satte pennen p�, men bad om at kritikken m�tte bli konstruktiv, og til hjelp for festivalledelsen i bestrebelsene p� � gj�re festivalen mer engasjerende og aktiviserende for camperne.

Ogs� Petter Pettersson jr.�s svar er lett � forst�. Som �insider� har jeg ogs� misunt camperne, som vandrer lykkelige til teltene en varm sommernatt, mens journalistene m� sitte over skrivemaskinen fordi stoffet m� ringes inn f�r �tte neste morgen. Jeg har misunt dem � kunne bli p� en dirrende jamsession n�r jeg selv har m�ttet forlate h�ydepunkter fordi andre avtaler har krevd det. Gratisbillettene har hatt og har sin pris.

Det h�rer ogs� med til historien at den fam�se �damelunsjen� var et velment fors�k fra festivalledelsens side p� � ta seg litt av de arrang�r- og musikerektefeller som blir temmelig mye overlatt til seg selv under festivalen. Det dreide seg ikke om et sosietetsarrangement, men et fra festivalens side h�ndslag til endel mennesker som ofte blir overlatt mer til seg selv enn godt er.
Det er nok felt en og annen t�re i Molde av forlatte ektefeller og venninner, som ikke kan regne med � f� mye oppmerksomhet i l�pet av festivaluka.

Hva Dagbladets utsendte, Randi Hultin, sa i sakens anledning? Hun lot seg inspirere av Harald Sverdrup og Andreas Hompland til et fire vers langt dikt, der f�rste vers s� slik ut:

J�vla Molde- arrang�rer -
jobber hele �ret for � lage festival
gratis.
En ukes festival for dem
som er �in�.
Skuffer inn penger p� kon-
sertene
bruker�ern til �in�-folka -
Damelunsj.
F�rste festival med dame-
lunsj.
Juniorer er�em attp� tel
topparrang�ra
Kast dem i jazzcampen -
ta rotta p�rem
J�vla outsidere.

For�vrig har det, siden et julebord for noen �r siden, hersket fred og fordragelighet mellom Andreas Hompland og Randi Hultin. Det har ogs� i l�pet av �70-�rene blitt arrangert endel gratiskonserter p� campen, s� utviklingen har slett ikke v�rt s� ille.

Gjennom �rene har det fra tid til annen fortont seg som om pressen har viet Molde-festivalen st�rst oppmerksomhet n�r reportasjene har handlet om narkotika eller ny-nazister.

Bruker en overskriftenes st�rrelser og typenes dimensjoner som m�l, er dette en p�stand som muligens kan forsvares. Men dersom antall spaltemillimetre skal legges til grunn, er det ingen tvil om at beskrivelser av festivalens musikalske tilbud og generelle stemning langt har dominert i pressen, framfor �sensasjonsstoffet�. Dette gjelder storavisene, og i enda h�yere grad lokalpressen i Molde.

Men hva med standarden p� den journalistikk som presteres i forbindelse med Molde-festivalen? l �Jazznytt� (4/77), skrev musikeren Per Husby i sitt �Innspark� blant annet:

�... og jazzfolk samles i sine festivaler, som av avisene blir sett p� som noe st�rre, mer betydelig enn det jevne jazzliv som foreg�r �ret rundt.
Sett p� denne bakgrunn er det kanskje ikke s� rart at det er en noe broket flora av reportere vi m�ter ved v�re jazzfestivaler. Sakkunnskapene er det ofte s� som s� med, noe mange er hederlige nok til � akseptere, og derfor mest skriver bakgrunnsstoff og milj�betraktninger.

Jeg ser ikke noe galt i dette s� lenge det dreier seg om den lokale presse eller mindre aviser for �vrig. Hva man imidlertid b�r kunne forlange, er at de st�rre riksavisene i sin dekning gir et noenlunde hederlig bilde av det som foreg�r.

Uten � stille alt for h�ye krav, b�r man kunne kreve en viss porsjon interesse for og kunnskap om den musikk det dreier seg om.�

Husby beskriver videre en utsendt medarbeider fra en av landets st�rste aviser som �pent innr�mmer i sin reportasje � ikke ha den fjerneste peiling p� jazz. Deretter hudfletter han en annen reporter som beskriver konserter vedkommende knapt var til stede ved.

En annen hovedinnvending mot pressens arbeid i Molde har v�rt at journalistene har neglisjert de norske artistene til fordel for de internasjonale st�rrelsene. Norske musikere har, etter en kanskje s�rdeles vellykket klubbjobb, �pnet neste dags avis uten � finne ett eneste ord om sin innsats. Derimot har de kunnet lese lange beskrivelser av en utenlandsk stjerne p� fisketur, ledsaget av vakre bilder.

N�r det gjelder Per Husbys kritikk av pressekorpsets kvalifikasjoner, er den antakelig uangripelig. Den gjelder selvsagt det man fors�ksvis kan kalle �norsk jazzjournalistikk� generelt, men svakhetene kommer ekstra godt til syne under festivalene. Norske �jazzjournalister� er i de aller fleste tilfeller all-round journalister, utenriksjournalister, kulturjournalister eller sommervikarer med personlig interesse for jazz. Anmeldelsene blir deretter. Det er fristende � si at manglende fagkunnskap blir mer eller mindre vellykket kamuflert med skrivekunst, hvori inng�r entusiasme og personlig opplevelse av musikken. En h�yst personlig bakrus eller tannpine kan i verste fall bli viktig i vurderingen av en konsert.

Kritikken av pressens neglisjering av norske musikeres innsats, kan kynisk besvares med at avisenes lesende publikum antas � v�re mer interessert i stjerners fiskelykke enn hjemlige musikeres bestrebelser. S� ond er verden, med de f�lger det f�r.

N� �nsker naturligvis ingen ansvarlig redakt�r, enn si utsendt medarbeider � uttale at vedkommende er kynisk og ond. P�ny s�ker pressens utsendte medarbeidere � finne balansegangen mellom seri�s katedral og salgbar b�rs, og det kan g� bra, men g�r ofte d�rlig. I sistnevnte tilfeller f�r leserne kjedelige kjendisrapporter og latterlige anmeldelser.

Det er ved en anledning fremhevet av en jazzmusiker at utenlandske pressefolk i Molde er flinkere til � dekke norske musikeres innsats enn hva norske pressefolk er.

Dette er antakelig riktig. Men denne kritikken er ofte urettferdig, fordi sammenlikningen gj�res mellom medarbeidere i spesialpublikasjoner og dagsaviser. Dessuten synes det rimelig at en utenlandsk reporter vil vie spesiell oppmerksomhet til vertslandets musikere og deres standard.

At musikerne i Molde har f�tt seg mer enn en god latter ved gjennomlesning av pressekorpsets anstrengelser, er naturligvis ikke noe forsvar for tingenes tilstand. Men kritikken - som hittil med f� unntak har g�tt noks� mye �rett ut i lufta� og vel tjent mer som enkeltmusikeres mentalhygieniske utlufting enn som konstruktiv nytenking - burde kanaliseres av musikernes egne organisasjoner, og rettes dit den h�rer hjemme: Mot avisenes ledelse. Det er derfra de nye tonene m� komme.