Fylkeskultursjef i M�re og Romsdal, Eiliv Birkeland, har fulgt Moldefestivalen fra sidelinja siden starten i 1961. De f�rste �rene dekket han den som journalist, siden har han sett den fra sin n�v�rende arbeidsplass i fylkesadministrasjonen. Vi snakket sammen om hvorfor nettopp en jazzfestival i Molde.
�Selv om Molde er en liten by, er den p� mange m�ter en urbanisert by: Den har trekk som du vanligvis forbinder med st�rre byer�, sier Birkeland.
Han fortsetter:
�Husk at hele sentrum her ble bygget opp av stein og betong etter krigen, et sentrum der byens rytme hersker. l l�pet av noen f� �r var en, gammel trehusbebyggelse med roser og det hele erstattet av nye betongbygninger - p� en m�te er det storbyens sang som summer i Molde sentrum. Mange mennesker i denne byen st�r nok jazzen og dens vesen n�rmere enn hardingfeler og den kulturen de kan f� en anelse om p� Romsdalsmuseet. Se bare p� spr�ket: Hos sentrumsbefolkningen er det mer bymessig enn hos folk som bor bare noen hundre meter innover p� landet.�
Og Kikkan og �gutta fra Margareta Dahls gate� var �bygutter�. De gikk heller en tur i byen enn ut i Moldemarka p� den tiden da Storyville, og seinere festivalen ble til. De lette etter et liv som h�rer storbyene til.
�Jazzklubben i moldensernes bevissthet?�
�Molde er et lite milj�, men har tradisjoner i et rikt foreningsliv. Da Storyville ble stiftet, ble den ikke lagt mer merke til enn gutteklubber flest. Folk regnet som s� at dette var noe som ville blomstre en kort stund og s� forsvinne, slik foreninger vanligvis gj�r dersom det ikke blir idrettslag av dem.�
�Men istedet for � forsvinne vokste Storyville seg sterk nok til � arrangere en festival?�
�Ja. Og jeg tror jazzfestivalen ble ganske popul�r i Molde fra f�rste stund. Til den f�rste festivalen kom det kjente musikere fra Oslo den lange veien til Molde. Dette var dengang noe stort og spennende som angikk langt flere enn de spesielt interesserte. Husk at folk hadde ikke f�tt verdensstjerner inn i stua via TV i 1961. Kjell Karlsens orkester med solister man bare kjente fra radio og ukeblader var gjevt for Molde. Dessuten var jo dette musikk som nesten alle kunne h�re p�. Jo, jazzfestivalen fikk appell i byen fra starten av.
Og en annen, viktig sak: Jazzfestivalen ble godt avisstoff med en gang. Den ble arrangert av folk som sto pressen n�r her i byen, og fikk stor oppmerksomhet. Etterhvert ble det jo omtrent f�rstesideoppslag for hver kontrakt festivalen tegnet. S� kom radioen og etterhvert TV med, Oslo-avisene kom tidlig med, p� dette feltet ogs� har arrang�rene v�rt dyktige. Det fantes ingen her i distriktet som kunne unng� � oppfatte at noe skjedde i byen,� sier Eiliv Birkeland.
Det er lett � se solsiden i Molde. Den sosiale solsiden ogs�. En stor forretningsstand med sine butikker i sentrum og boliger h�yere oppe i �ssiden utgj�r en vesentlig og innflytelsesrik del av byens befolkning. Molde er dertil administrasjonsby for M�re og Romsdal Fylke, noe som gir den en �embedsstand�. Om man n� skal holde liv i et ord som �borgerskap�, s� er borgerskapet tallrikt i Molde. Den tradisjonelle skyggesiden, vanligivs knyttet til et stort industriproletariat, er vanskeligere � f� �ye p�.
For ytterligere � styrke inntrykket av Molde som en homogen by uten de store klassemotsetninger: Organisasjonslivet har alltid v�rt sterkt i Molde, og har ofte g�tt p� tvers av tradisjonelle sosiale skillelinjer. Naturligvis er ikke alle foreninger eller milj�er tverrpolitiske, men mange er det. Enn� i dag vil mange kalle Molde en �hvitsnippby�, men betegnelsen �snobbeby� er i ferd med � bli en historisk beskrivelse av byen.
Mot denne bakgrunnen blir Molde International Jazz Festival p� sett og vis et paradoks. Det var borgerskapets barn som lagde festivalen og de valgte seg den underkuede amerikaners musikk. Unge avleggere av solide h�yrefamilier har v�rt festivalens drivhjul, men ogs� solide H�yre-ordf�rere har kjempet for festivalen og talt dens sak med overbevisning og pondus.
Molde-festivalen har flytt ovenp� det partipolitiske liv i Molde, erkjennelsen av festivalens betydning for byen stikker dypt. Ikke engang Kristelig Folkeparti har f�tt skikkelig sving p� formuleringene i de debattene som tidvis har rast rundt festivalen. Kristne ungdommer i Molde har grepet festivaltanken, og arrangerer sin egen �Jesusfestival� like i forkant av jazzfestivalen.
Jo, Molde m� v�re som skapt til � huse festivaler. Med sin natur, sine lokaler og et liberalt borgerskap som til tider kan boble av diskret sjarme, tar byen vel imot sine gjester, tilgir dem en og annen forstyrrelse av nattero og offentlig orden, og gir de aller fleste lyst til � vende tilbake.
- Artister
- Program/ Bill.
- Nyheter
- Om oss
- Informasjon
- Bli Funksjon�r!
- Presse
- Bodutleie
- Nyhetsbrev
- Jazzlogen
- Historie
- Jazz i Molde II - Festivalene 1980-1990
- Jazz i Molde I - Festivaler gjennom 20 �r
- Preludium
- Storyville
- Kikkan
- Sideblikk
- Campen
- Regnfulle dager p� Campen
- Fra scenen og salen
- Anatomi
- MR - musicians relations
- Villvekst i veikanten
- Molde og pressen
- Narkotika
- Damelunsj
- Molde og NRK
- Jazzfolkets rus
- 1961 Revehallen
- 1962: TV kommer
- 1963: Tenorduellen
- 1964: Buksepress og skopuss
- 1965: Stoffskyer
- 1966: Anerkjennelsen
- 1967: Pengesorger
- 1968: I en tynn tr�d
- 1969: Nok en stor festival
- 1970: Inn p� statsbudsjettet
- 1971: Over kneika
- 1972: Flyb�ren
- 1973: Regn, regn...
- 1974: Til hele Europa...
- 1975: Tvilsomt bes�k
- 1976: Munnkurv p� campen
- 1977: Roligere tider
- 1978: Stor stemning, dystre tall
- 1979: Inn i Idrettens Hus
- Amerikanske jazzfilmer i Molde
- Ettertanke
- Jazzarkiv
- Overnatting
- Reise
- Spillesteder
- Kart over festivalomr�det
- Internt 2017
- Lenker
- Festivalavis
- Storyville