NO / ENG

Campen

�Det f�rste �ret jeg bodde p� Alexandra hadde jeg nesten ikke f�lelsen av � v�re p� jazzfestival. Jeg savnet stemningen fra campen - kveldene med b�l og jaming, morgnene med de samme tr�tte trynene stikkende ut av regnv�te telt, den spirende forkj�lelsen i kroppen. Forkj�lelsen var et fast innslag i fjorten dager etter hver eneste festival. �

Sitatet er fra en som har opplevd jazzfestivalen i Molde fra to sider:
Som mange�rig �festivalproletar� p� campen, og som mediaarbeider med rom p� Alexandra, adgang til alle arrangementer og alle utgifter dekket. De to festivalopplevelsene er s� �penbart ulike at en som bare har erfart en av dem vanskelig kan forst� det.

Det er neppe � ta for hardt i hvis innkvarteringsproblemet betegnes som festivalarrang�renes lengst bankende hodepine. F�r den fjerde festivalen, i 1964, ble det for f�rste gang luftet planer om en egen jazzcamp, men planene lot seg ikke gjennomf�re fordi tomteeieren sa nei. Dermed begynte en senere �rviss appell fra arrang�rene til Moldes befolkning om � stille ledige rom til r�dighet for tilreisende gjester. Til � begynne med var tonen optimistisk. �Det ordner seg til slutt� het det, og en representant for arrang�rene uttalte i juli 1964 at �i fjor m�tte bare to personer overnatte i skogen�.

Men det ordnet seg d�rligere og d�rligere. For flere og flere ble valget mellom � bygge barhytte eller sove under �pen himmel det eneste. Siden Molde heller ikke dengang l� i noen utpreget regnskygge, ble valget ofte et valg mellom to drivende v�te alternativer.

Dengang, som i dag, hadde ikke Molde noen skikkelig campingplass � by sine tilreisende. Hotell kapasiteten var ikke stor nok, rent bortsett fra at ungdom p� jazzfestival sjelden har et budsjett som tillater hotellinnkvartering.

l 1965 kom s� campingplassen p� Kvam, omlag tre kilometer vest for Molde sentrum. Skj�nt, �campingplass� er et elskverdig ord i denne forbindelse, snarere ble det gitt tillatelse til � benytte et jorde for � sl� opp telt. Sanit�rbygg og campkolonial fantes ikke, heller ingen fast organisering av campen. Jordet l� i en slak helling, og under kraftig regn oppsto hensynsl�se sm� elver som ikke lot seg stanse av teltduk - den v�re seg �vanntett� eller ikke.

Likevel lot folk til � trives p� campen, iallfall om man skal tro avisreferater fra dengang. T�lmodig bar man sitt �l de lange kilometre, og rundt b�lene p� godv�rskveldene oppsto b�de sur og s�t musikk.

Slik fortsatte det stort sett utover hele sekstitallet. Festivalledelsen strevde for � skaffe privat innkvartering til folk uten sans for teltlivets gleder, titulerte en annonse �Louis Armstrong sover i skogen� (1967) for p� den m�ten � p�kalle oppmerksomhet om saken, og uttalte sylskarpt: �Storyville Jazz Club venter ut�lmodig p� at byen skal l�se sitt campingplassp�rsm�l.�

Med seksti�rene forsvant de mer fredfulle jazzcampene for en periode. Noen av �rsakene ligger i tidens begivenheter: Woodstock og Isle of Wight hadde s�dd en ny festivalid�; �demokratisering� og �medbestemmelsesrett� var n�kkelord i kj�lvannet p� �ungdomsoppr�ret�. Ved siden av den politiske bevisstgj�ringen svevde en mer euforisk bevisstgj�ring om at r�yking av hasj og marihuana skaper en annen opplevelse av verden, hvori innbefattet jazzfestivaler. Det var bare naturlig at str�mninger og holdninger m�ttes p� jazzcampen, som etterhvert begynte � huse rundt tusen innv�nere.

Festivalledelsen, i sin ut�lmodige venting p� at Molde kommune skulle l�se sitt campingplassp�rsm�l, hadde ikke ofret campen for mye oppmerksomhet. I 1970 opplevde den at beboerne organiserte seg, valgte en borgermester, Ole Gunnar Gundersen fra Gj�vik, avholdt allmannam�ter, bad om en dialog med festivalledelsen, og gjorde det klart at blant �nskene for kommende festivaler var et adskillig bedre camp-tilbud.

Allerede her kan det innvendes at valfart til Molde International Jazz Festival alltid har v�rt en frivillig sak, og at det ikke uten videre er gitt at festivalledelsen skal ha ansvar for den enkelte tilreisendes innkvartering.

Men festivalledelsen reagerte ikke formelt, den reagerte fornuftig. Sammen med folk fra campen dro den p� befaring til Julneset, for � unders�ke mulighetene for � legge en ny camp dit for kommende festivaler. Planene ble etterhvert at borgermester Gundersen og minst hundre personer det kommende �r skulle innfinne seg i Molde en uke f�r festivalen for � opparbeide en skikkelig camp p� Julneset.

Dette ble aldri noe av. Men fra 1970 av har festivalcampen mer eller mindre formelt v�rt festivalledelsens ansvarsomr�de. Dette skyldes antakelig b�de det faktum at camp-boerne utgj�r ryggraden i det billettkj�pende festivalpublikum - og at begivenheter p� campen i de kommende �r skulle f�re til at arrang�rene ble n�dt til � ta campen alvorlig p� en helt annen m�te.

Foran 1971 festivalen ble det gjort fors�k p� � sparke nytt liv i planene om en kommunal campingplass, men sparket f�rte ikke til annet enn en ny lammelse av saken. Det ble jazzcamp p� Kvam igjen.

Dette �ret begynte narkotikaskyen for alvor � sveve i publisiteten omkring campen. Politiet etterlot ingen tvil om at de ans� campen som mistenkelig omr�de, b�de for omsetning og bruk av stoffer. De bes�kte campen b�de med og uten uniform.

Borgermesteren innkalte til allmannam�te, der anti-hasj stemningen ble h�y da m�tet fikk vite at politiet forberedte razzia. Et halvt hundre personer br�t leir fort, lommer og negler ble renset. Razziaen ble aldri noe av. Selv om resultatene av oppstusset ikke f�rte til dramatiske arrestasjoner eller andre detektimeinnslag, forlangte politiet at neste �rs jazzcamp m�tte organiseres p� en helt annen m�te. Riset bak speilet tittet fram: �Ellers henger hele festivalen i en tynn tr�d.� Enda tynnere lot den til � bli midtvinters det p�f�lgende �r, da avisskriverier i Sunnm�rsposten og VG antydet Molde og festivalen som innfallsporter for stoff. Heller ikke denne gangen lyktes det � knekke festivalen.

Foran 1972 festivalen nedsatte styret en tremannskomit� som skulle utarbeide en detaljert plan for en tilfredsstillende campdrift. 40 000 kroner ble investert i campen, som fikk sanit�rbygg, reist p� dugnad; videre ble det anlagt parkeringsplass og bygd vaktstue. Reglementet for campen inneholdt blant annet bestemmelser om at teltplass m�tte bestilles, om en avgift p� fem kroner pr. person pr. natt og om legitimering og registrering av camperne. Erling Aksdal jr. fungerte som leirsjef.

Det f�rste allmannam�tet markerte sterk avstand fra stoffbruk. Ogs� andre holdninger ble markert p� campen i form av stands. Dette var i EF-stridens tid, og ved siden av politisk aktivitet ble det ogs� drevet annen virksomhet for � aktivisere camperne - det siste etter diskusjoner p� allmannam�tene. P� ny gikk det stort sett fredelig for seg. Det br�ket som oppstod skyldtes mest Moldeungdom som avla campen visitter med mer frynsete motiver.

At folk trakk ut til campen for enten � lage br�k eller bare titte p� de forunderlige jazzentusiastene, var gjennom mange festivaler en irritasjonskilde for camperne. Men denne formen for opps�kende virksomhet har avtatt sterkt de siste �rene.

l 1973 og 1974 lot v�rgudene sin vrede renne over Molde-festivalen. P� campen foregikk f�lgelig alle aktiviteter p� bokstavelig talt gyngende grunn. Politiet var sv�rt forn�yd med v�ret - forbrytelser l�nner seg statistisk sett enda d�rligere i regnv�r enn under solblank himmel. l 1974 var hele campdriften overlatt KFUM, uten at det dempet verken livsutfoldelse, politisk agitasjon eller grisev�r. Festivalledelsen konkluderte med at dette eksperimentet ikke var vellykket fordi kontakten mellom campen og festivalledelsen ble d�rligere enn den hadde v�rt de n�rmest foreg�ende �r.

S� ble kontakten til gjengjeld sv�rt s� n�rv�rende i 1975 og 1976, det f�rste �ret takket v�re ny-nazistenes p�tenkte pilgrimsferd til Molde; det andre p� grunn av forbudet mot all organisert politisk virksomhet p� campen. Forbudet vakte harme, og �den progressive musikkbevegelsen Nye Samspill� og frilansgruppa i Oslo Musikerforening samlet 450 protester mot forbudet, som imidlertid ble h�ndhevet. Campen overlevde ogs� dette.

Siden den gang har campen stort sett falt tilbake til fredeligere folder, i den forstand at skriveriene i pressen er blitt flere og flere idyliskildringer, og f�rre mer eller mindre velf�dde avisender om stoffbruk og ungdommelig vellevnet.

Ogs� d�t synes � v�re i pakt med tidens manglende str�mninger. Men foran synger �tti�rene, og for � gj�re en lang historie kort: Molde har stadig intet fullgodt campingtilbud under jazzfestivalen. Inntil byen f�r det, vil festivalledelsen m�tte leve med sin hodepine, merket �innkvartering�.