NO / ENG

1971: Over kneika

«Alt utsolgt. 73 musikere og Bjartmar Gjerde engasjert.»

Omtrent slik lød det før den ellevte festivalen, den første i det nåværende formatet: Mandag til lørdag.

Nytt av året var at Riksteatrets forestilling ble sløyfet fra festivalprogrammet. Likeledes ble lyrikk-arrangementene i første del av festivalen tatt ut. Men ikke lyrikken - en trio nordiske lyrikere og Rikskonsertene/ Riksteatrets «Jazzhouse» ble integrert i festivalprogrammet. Foreningen Ny Musikk bidro med «Popofoni», bl.a. verker av Alfred Janson og Gunnar Sønstevold, og kunstnerne Hermann Hebler og Jo Vogt hadde utstillinger under fesivalen. Molde var således stadig vert for en festival for samtidskunst.

Bjartmar Gjerde åpnet festivalen, og ble hentet i småfly fra Kvernberget ved Kristiansund. Han foretrakk bilfrakt tilbake. Visse vansker med adkomsten hadde også Julian Priester, trombonist hos Herbie Hancock, som holdt en fullstappet rådhussal ventende en god stund. Mens bandet, i ikke oppdrevet tempo, stablet elektronisk utstyr og gjorde klart for konserten, befant Priester seg i lufta.

Konferansier Gunnar Bull Gundersen skrev sitt navn inn i denne ekstrakonserten da han forkynte for et utålmodig publikum at «på grunn av lynnedslag må noe av utstyret til bandet repareres». Det tordnet vitterlig utenfor, men årsaken til forsinkelsen var nok en helt annen. Priester kom imidlertid, og konserten ble som folk hadde håpet.

Dagen etter spilte Hancock-bandet sin ordinære konsert, da i Molde kino, der Johs Bergh var konferansier. Påny ble konserten forsinket, folk som skulle på den etterfølgende konserten begynte å samle seg utenfor kinoen i et høljende regnvær, og tidsskjemaet sprakk. Det ble en konsert av de helt store, og publikum forlangte ekstranummer, mens Bergh forklarte Hancock at seks hundre våte mennesker sto utenfor. Hancock vurderte, og gikk inn på scenen med følgende beskjed: «Konferansieren ber meg om ikke å spille mer, fordi det står seks hundre mennesker utenfor. Men jeg tror de klarer å vente litt til.» Øredøvende applaus, et langt ekstranummer og en sint Johs Bergh ble resultatet.

1971 var året da Nordisk Kulturfond skjenket den uhørte summen på 125 000 kroner til et nordisk storbandsamarbeid. Bandet, som ble et virkelig «kremband» vakte stor lykke på sin konsert. Hele festivalregnskapet endte dette året på 267 500 kroner, og viste et lite underskudd. Men staten bevilget 45 000 kroner; Molde kommune doblet sin skjerv til 20 000 kroner; NRK, som laget filmreportasje, betalte 37 000 kroner, og billettsalget innbrakte nærmere 150 000 kroner. Dette, sammen med noen andre tilskudd, sørget for at den økonomiske hodepinen ikke ble for vond å bære for arrangørene.

1971 ble også året da Molde formannskap stemte for at arrangementene i rådhuset skulle kunne inneholde ølservering; da jam´ene på Alexandra forsvant på grunn av plassmangel; da Carl Magnus Neumann fikk «Buddy» og jazzfestivalen fikk sitt eget poststempel. Og på kaia ankret en underlig båt opp, «Kulturbåten», som skulle gi støtet til nok et festivalarrangement med tid og stunder: «Naustet vårt».

Påny skulle narkotika dukke opp i forbindelse med festivalen. Det vil si, ingen fant stoff, men ryktene ble såpass hardnakkede at ledelsen for jazzeampen innkalte til allmannamøte, og gjorde det klart at stoffbruk på campen var uønsket og at politiet lå klare til å foreta razzia. Et halvt hundre campere brøt opp som følge av dette. Seinere kom politiets regning på vakthold, solid øket på grunn av stoff-spekulasjonene. Den lød på 15 800 kroner. Politimester Thorstein Moe forlangte også at forholdene på campen måtte bli lagt ganske annerledes til rette for framtida, om politiet skulle kunne tillate nye festivaler.

Radioen, for anledningen ved Gunnar Bull Gundersen og Totto Osvold, sørget for å sende festivalstemning direkte på eteren fredag kveld. I en «Festivalkabaret» fra kinoen opptrådte ikke bare Dagbladets medarbeider, Randi Hultin, med sang; i frihet ble også framført Dexter Gordon, Stars Of Faith, Jaki Byard, Karin Krog, Memphis Slim, Molde Storband og Espen Rud Kvintett.

På Gyldendal Norsk Forlag kom boka «Molde Jazz», en kritisk gjennomgåelse av festivalen. Forfatter var Arild Steen, fotograf var Stig Anderssen.

For å kartlegge festivalpublikumets preferanser og bakgrunn ble det dette året delt ut spørreskjemaer blant publikum. Av de opplysninger arrangørene på denne måten fikk, var at bluesinteressen lot til å være sterkest representert, mens Herbie Hancock-konsertene ble betegnet som festivalens høydepunkter av et flertall.