1963: Tenorduellen

Hvem vant, Dexter Gordon eller SOnny Stitt?

Brennbart dette, etter den tredje festivalen, der de to musikerne ikke lot mange sjanser til � sette hverandre stevne g� fra seg. Oppfatningene, iallfall slik de kom til uttrykk i pressen, var sv�rt delte, men etterhvert fikk Dexter-fl�yen et visst overtak. Lars Werner, selv omdiskutert musiker, summerte det slik i �Orkesterjournalen�, sep. �63:

� ... och spesielt i n�gra blueser kommer jag ih�g underbart tenorspel fr�n Stitt, men �nd� var det som om han bl�stes bort fr�n estraden n�r Gordon satte ig�ng. Gordons ton fylde, utan hj�lp av mick, en hel lokal med st�jande m�nniskor medan Stitt, fast han bl�ste i micken allt vad han orkade, knappast kunde g�ra sig h�rd. Samma skilnad i auktoritet g�llde ocks� det konstn�rliga resultatet.�

Uansett hvem som vant, tyder de halvekstatiske avisreferatene p� at �63-festivalen ble full av h�ydepunkter, s�rlig sett med modernistenes �yne. Pianisten Lars Werner utnyttet klaverets klangmuligheter s�vidt uortodokst at enkelte lurte p� om en slags �opphogging� av instrumentet var forest�ende, og diskusjonen om den musikalske verdien av svenskens anstrengelser gikk h�yt.

S�rlig diskusjon var det derimot ikke om at Steinkj�rsannan Musikkorps med maskotten Bl�mann, en geitebukk, var et trivelig innslag i gatene. Musikkfenrik Stokkes spesialkomponerte festivalfanfare ble framf�rt av fire trompetister under �pningsh�ytideligheten, og Bl�mann, den f�dte anmelder, skulle det vise seg, gjorde det straks klart hva den mente om komposisjonen, foran �ynene p� 600 framm�tte.

Molde hadde i 1963 stadig ingen flyplass. Det hadde derimot �lesund, og fra Vigra kom Dexter Gordon og Shake Keane med sj�fly s� � si til Moldes torg. Ilandstigningen skjedde under blomstrende festivitas, med kvartetten Egil Venaas (ts), Jan Inge Mels�ter (trb), Nils Bj�rklo (b) og Tor Holm (tr); som musikalsk velkomstkomit�.

P�ny var NRK/radio p� plass i Molde, og festivalen ble presentert b�de i egne programmer og gjennom innslag i underholdningsprogrammer. P� ny var Johs Bergh konferansier, og p� ny nevnes i pressen en Jan Garbarek p� sytten �r, som gjorde seg bemerket under en jam.

�konomien? Ikke verre enn at forsikringene om ny festival i 1964 ble gitt f�r siste �63-tone hadde d�dd ut.