NO / ENG
Benny_Bailey.jpg

1961 Revehallen

Budsjettet var p� omlag 15 000 kroner, konsertbillettene kostet 4 og 5 kroner, og stemningen var stor da den f�rste Molde International Jazz Festival ble h�ytidelig �pnet etter at tjuvstarten hadde g�tt p� Alexandra allerede 3. august. Festivalen gav et oppmuntrende �konomisk resultat, noe som ikke alltid har g�tt igjen for de p�f�lgende festivalers vedkommende,

Til � huse konsertene tok Storyville Jazz Club i bruk Moldes utstillingshall, ogs� kjent som �The Silver Fox Hall� etter reveutstillinger gjennom tidene. Klubbmedlemmene gav interi�ret en hardt tiltrengt oppussing, og stablet stoler med en gl�d som bare sanne entusiaster kan oppvise. Billettsalget gikk s� bra at Revehallen snart var forh�ndsutsolgt, og dermed m�tte parallellkonserter arrangeres. Disse ble lagt til �Gjestestova�, og musikerne ble fraktet mellom lokalene i pausen gjennom et snedig transportopplegg.
Ved siden av konsertene ble det jammet i brorparten av d�gnets timer. P� Alexandra og Romsdalsmuseet var bare morgentimene like f�r frokost uten en eller annen form for jazz, ellers satte de om lag 80 musikerne som var samlet i Molde sitt h�rbare preg p� byen. NRK/radio var til stede ved Thorleif �stereng. Han har for�vrig v�rt til stede ved samtlige festivaler, bortsett fra i 1964.

Asmund Bj�rken p� den aller f�rste Moldefestivalen. Siden har han spilt p� fjorten festivaler til, med skiftende besetninger. �Trondheims Cannonball� (Orkesterjournalen) har s�visst satt sitt preg p� Moldefestivalene.

Moldes dengang ganske nytilsatte turistsjef, Leif Evensen, var konferansier ved den f�rste festivalen. (Bj�rn Andersen var konferansier ved parallellkonsertene.) Etter eget utsagn ble han engasjert mer fordi han var kjent som en brukbar konferansier enn p� grunn av sine jazz-faglige kvalifikasjoner. Storyville Jazz Club hadde, p� det tidspunkt festivalen skulle avsluttes, ingen fastlagte planer om noen ny festival. Vel hadde det v�rt snakket l�selig om festival annet eller tredje hvert �r, men ikke noe var avgjort.

Turistsjefen, om hans formelle jazzkunnskaper ikke var de mest himmelstormende, forsto iallfall at den festivalen som n� var i ferd med � g� over i historien, hadde v�rt uhyre vellykket. Det er videre grunn til � tro at han, som ogs� er kinosjef i Molde, visste at en flunkende ny kino ville st� klar neste h�st, og at den ville egne seg ypperlig som konsertlokale. Der, bak scenen i Revehallen, s� han hvilken betydning det ville ha for Molde � bli kjent som ikke bare Rosenes By, men ogs� Jazzfestivalenes By, og han gikk til handling. Resolutt huket han tak i Otto Chr. S�ttern jr., Storyvilles formann, og gav ham fyndig beskjed om � g� ut p� scenen og �nske folk velkommen tilbake til ny festival neste �r.

Turistsjefens lille kupp, som vi velger � tro ble gjennomf�rt uten direkte anvendelse av fysisk makt, m� av ettertiden karakteriseres som betimelig og lykkelig. Gjennom et snes festivaler er Molde blitt plassert p� verdenskartet for folk som ellers aldri ville ha oppfattet byens eksistens, og festivalen har utvilsomt tjent byen som reisem�l.

Turistsjefen visste nok hva han gjorde.

Bildetekst:
Den f�rste festivalens utenlandske �alibi�, Benny Bailey, intervjues av Romsdals Budstikkes Magne Tr�nningsdal p�Revehallen�. Tr�nningsdal var i flere �r sj�f�r for festivalen, og engang fraktet han en sovende, amerikansk musiker til Vigra flyplass, mer enn sju mils kj�ring fra Molde. P� veien kj�rte han over en sau, og gjorde opp med bonden uten at musikeren v�knet. Framme i �lesund ble musikeren satt ombord i en fiskesk�yte for videre frakt til Vigra. Der ventet flyet de n�dvendige minuttene p� musikeren, som var kontraktforpliktet til � stille p� jobb i New York den p�f�lgende dag.