NO / ENG

1968: I en tynn tr�d

�Hvis ikke det offentlige n� trer st�ttende til med bevilgninger til festivalen, kan vi sette en tykk strek over den 8. jazzfestival vi hadde tenkt � arrangere fra 27. juli til 3. august i �r. �rsaken er s�re enkel: Kassa er skrapt, vi eier ikke penger. � (Otto Chr. S�ttem jr. til Dagbladet ved Storyvilles 15-�rs-jubileum i januar 1968.)

Den �ttende festivalen hang i en tynn tr�d. Men da den viste seg � holde, ble det til gjengjeld en festival der �alt skjedde�.

Erfaringene hadde etterhvert gjort det klart at selve arrangementet av en jazzfestival krevde s� mye tid og innsats at urimelig mye falt p� ledelsen i Storyville Jazz Club. Ved klubbens �rsm�te i 1967 ble det derfor vedtatt opprettet et eget festivalstyre, ledet av Otto Chr. S�ttem jr. Ledelsen av Storyville ble overlatt en egen klubbkomit�, ledet av Olav Hassel�.

Festivalkomit�en begynte planleggingen av en ny og utvidet festival - dels ut fra det faktum at Norsk Kulturfond, som hadde st�ttet 66-festivalen - ikke st�ttet faste arrangementer, men eksperimenter. En �Molde International Festival of Jazz and Contemporary Arts� tok form p� papiret, men p� pengefronten s� det tomt og m�rkt ut.

S� begynte den store finansieringsoperasjonen. Petter Pettersson jr. medlem av festivalkomit�en, har beskrevet den slik, i boka �Jazz i Norge�:

�Ingeborg Lyche i Kulturr�det ble opps�kt av alvorlige unge menn fra Molde som trengte penger. Folk som kunne mistenkes for � v�re positivt innstilt ble kontaktet og forelagt prosjektet. En av de f�rste som klart gav uttrykk for sin begeistring, var Kjell B�kkelund. Dagbladet behandlet festivalen p� lederplass og anbefalte st�tte.�

Etterhvert klarnet bildet. Penger vinket i det fjerne, men ikke uten at betingelser ble stilt. Statlig st�tte gjennom Kulturr�det var betinget av kommunal st�tte i Molde.

Dermed begynte geriljakrigen i lokalpressen. Leserinnleggene tydet p� at oppfatningene var delte. Etterhvert viste det seg at festivalen hadde sl�tt r�tter i Molde, og r�ttene holdt. I Romsdals Budstikke kom klarteksten:

�Om ikke Molde kommune finner plass til jazzfestivalen p� sitt budsjett, er det utelukket at festivalen - i likhet med festspillene i Bergen og Harstad -kan komme inn p� statsbudsjettet. Om byens folkevalgte stiller seg avvisende, m� vi regne med at sommerens festival - om vi makter � arrangere den - blir den siste jazzfestival i Molde.� (Otto Chr. S�ttem jr.)

Bystyret bevilget, med 41 mot 20 stemmer, 10000 kroner til festivalen. Kulturr�det st�ttet med 20 000 kroner, �remerket med 11 000 til musikk, 4000 til lyrikk og 5000 til bildende kunst. Rikskonsertene bevilget et bel�p, under forutsetning av at Molde engasjerte Karin Krog m/trio. �Jatakk�, svarte Molde. St�tte kom ogs� fra NRK, Gyldendal, Reiselivsforeningen i Molde og Molde Handelsstand.

S� ble det �Molde International Jazz Festival - Festival of Jazz and Other Contemporary Arts� fra l�rdag til l�rdag, med lyrikk og Ny Musikk i begynnelsen av festivalen. Unge Kunstneres Samfund sto for en utstilling av Per Kleivas og Jan Grimsruds arbeider; �Kaffistovas Venner� fikk ansvaret for lyrikken; Svein Finneruds trio oppf�rte K�re Kolbergs �Jaba 768� og Logogethis �Odysseen�; Kjell B�kkelund og Erling Bl�ndal Bengtsson spilte Sjostakovitsj og Grieg, og Gunnar Bull Gundersen var konferansier for det hele.

Midt i festivaluka tok s� jazzen over. En reisetrett Phil Woods br�v�knet og spilte en fin konsert; avantgarde-ensemblet Manfred Schoof Septet vakte s�pass r�re under en jam at en �Anti-Schoof Liga� oppstod som en ad hoc-bevegelse i Alexandrakjeller�n, og sangeren Jon Hendricks framskyndet gr�ning av h�r p� festivalledelsens hoder da han ankom i stor luksusbil, medbringende �hans v�lsjungande hustru Judith, jugoslaviska pianisten Larry Vuckovich, fyra hippa ungar og �gonfr�jden, guvernanten Carol�. (Lars Lystedt i Orkesterjournalen). Det var bestilt rom til kun en br�kdel av f�lget, men Alexandra-betjeningen klarte den saken - ogs�.

Samme betjening/ledelse overlevde ogs� Don Cherry, selv da han ryddet alle m�blene p� rommet sitt bort i en krok, og slo opp telt. En liten Buddah, levende lys og r�kelse ble plassert p� et teppe, og midt i det hele satt Don Cherry og spilte fl�yte. Han hadde med seg en hel sekk fl�yter og rytmeinstrumenter til Molde, noe som senere skulle vise seg � komme godt med.

Siden 68-festivalen var en forandringenes festival, var presselunsjen p� Romsdalsmuseet sl�yfet. Istedet inviterte festivalledelsen musikere, arrang�rer og presse p� fisketur, med etterf�lgende tilberedelse av fangsten og bespisning i idylliske omgivelser p� Fiskerimuseet p� Hjert�ya, rett utenfor byen. Monica Zetteriund tok overlegent prisen som den mest fotograferte p� denne fiske- og badeturen. Asmund Bj�rken spilte trekkspill, �istein Ringstad danset springar, Al Heath fikk ekspedisjonens eneste fisk, en sv�rt liten fisk, og Don Cherry hadde med sekken sin.

S� � si ut av denne sekken sprang en jam som er g�tt over i historien som �dengang Omar Heide Midts�ter kompet Don Cherry p� kaffekjele�. Cherry delte ut sine fl�yter, og tyske avantgardister, norske boppere og andre tilstedev�rende gav lyd fra seg i den underlige seansen. Midt i det hele sto Bj�rge Lillelien, konferansier p� festivalens annen del, med mikrofon. Av alle ting ble opptaket sendt i �Nitimen�.

Fjernsynet var ogs� til stede under festivalen, denne gang med elektronkameraer. Svein Erik B�rja produserte sendingene, og fikk ros av Don Cherry for �sensitivitet og artistisk sans�.

Og det h�rer med til det etterhvert vakre 68-bildet at Jan Garbarek ble tildelt �Buddy� i Molde, der Norsk Jazzforbund hadde �rsm�te under festivalen.

Den �ttende festivalen ble alts� til slutt en ubetinget suksess. Budsjettet, p� ca. 153 000 kroner, balanserte med et lite overskudd. Men om det skulle bli noen niende festival i 1969, var fortsatt avhengig av de bevilgende myndigheter. Ordf�rer Petter Pettersson i Molde hadde uttalt at han �nsket festivalen velkommen tilbake, gjerne utvidet med et Riksteaterinnslag. Kampen p� hjemmebane var vel vunnet. Men hva med vokterne av den store pengesekken i Oslo? Var de overbevist om at en plass p� statsbudsjettet ville v�re rimelig?

Allerede 6. august skrev Dagbladet p� lederplass at festivalen m�tte f� den st�tten som skulle til for � sikre fortsatt eksistens. Kjell B�kkelund skrev p� kronikkplass i Arbeiderbladet: �Det forekommer meg at festivalen er noe av det mest spennende som arrangeres i dagens Norge�, og han utfordret statsr�d Kjell Bondevik til � vise at han mente alvor med sine uttalelser om at musikklivet i Norge m�tte prioriteres.

Odd Bang-Hansen fulgte opp, beskrev festivalen i de vakreste vendinger og slo fast at �dit skal jeg neste �r ogs�, om jeg s� skal kj�re dit p� tr�sykkel�. Og i Dagbladet slo Gunnar Bull Gundersen fast at Molde-festivalen �uten overdrivelse kan kalles en revolusjon i norsk kulturliv�.

Og for � slutte p� hjemmebane: Romsdals Budstikke (redakt�r: Thor Bjarne Bore) fluktet debatten direkte i m�l:
�Hvis stat og kommune n� ikke kjenner sin bes�kelsestid - ja, da st�r det
sannelig skralt til med kulturforst�elsen hos v�re bevilgende og bestemmende myndigheter. Da skal man ihvertfall spare seg de store, �forst�elsesfulle� og rosende ord for fremtiden. Skj�nt fremtid? Uten st�tte, neppe
flere festivaler. I s� fall b�r man reise en minnesten i Alexandraparken, en
skammens sten for offentlig mangel p� kulturforst�else.�