I slektskap med eldre altsaksofon-mestere som Henry Threadgill og Steve Coleman har også Lehman et svært solid håndlag med klassiske jazz-idiomer og evner å kombinere dette med et fremtidsrettet tankesett og en propulsiv musikalitet, noe som har resultert i svært fascinerende og eiendommelig musikk i ulike settinger, blant annet elastisk og kompleks moderne post-bop i trioformat, klangrik og mangefasettert oktetjazz, eller nå nylig altså Sélébéyone.

Sammen med to rappere, senegalesiske Gaston Bandimic og Hprizm (tidligere High Priest), kjent fra Antipop Consortium, og et kremensemble av jazzmusikere i kontrabassist Drew Gress (kjent blant annet for samarbeid med Dave Douglas og Fred Hersh), mangeårig Lehman-trommis Damion Reid samt Carlos Homs på piano og keyboard og Maciek Lassarre på sopransaksofon, lagde Steve Lehman et av fjorårets beste og mest banebrytende album med musikk som er så mye mer enn jazz møter hip-hop; skiftende og pulserende rytmer, elektrisk-akustiske harmonier, og et kontemporært lydbilde, med de to rapperne som alternerer med tekster på henholdsvis senegalesisk og engelsk.

Albumet er på ingen måte eksplisitt politisk, men den grensesprengende musikken Lehman og co presenterte på utgivelsen ble likevel et slående bevis på at det er mer fruktbart å krysse barrierer enn å bygge murer. Til sommeren tar Lehman tar med seg kjernen av gruppen og presenter musikken live under Moldejazz 2017.