NO / ENG

1989: Friluftskonserter

l sterkere og sterkere grad har Moldes egne innbyggere lært ikke bare å akseptere jazzfestivalen, men også å sette pris på den. l tilsvarende sterkere og sterkere grad har festivalen fått prege byen de fem sommerdagene hvert år, og dette året tok arrangørene nok et skritt i retning av å flytte festivalen ut til alt folket: Gateparade og gratiskonsert på Torget hver dag. Dessuten ble den vanlige avslutningskonserten lørdag droppet til fordel for en fem timer lang gratiskonsert, der NRK-radio først stod for en timelang sending med flere av festivalens musikere på programmet. Deretter fulgte en del lokale band, før The Zawinul Syndicate fylte Molde sentrum med lyd i en forrykende konsert, bedre enn den bandet presterte dagen i forveien i Idrettens Hus. Så mye musikk så ganske aldeles gratis kan neppe høres i noen norsk by, men det er et åpent spørsmål om en så kostbargave kan overrekkes publikum på hver festival i årene fremover.

1989 bød også på andre nyheter. Knut Borge takket for seg som konferansier etter ti år, og ble etterfulgt av Anne Grete Preus. Den smule mumling som damens rock-fortid måtte ha avstedkommet i mer jazz-puristiske kretser, forstummet etter hvert som det ble klart at den nye konferansieren gjorde jobben godt, på sine egne premisser. Hun fikk da også gleden av å gjøre en jobb ingen har gjort før henne i Molde: Introdusere et orkester på Romsdalsmuseets utescene, for rekordpublikum. The Blues Brothers Band ankom i stilriktige kjøredoninger, og innfridde åpenbart alle forventninger om "sweetsoul music" under en himmel som mirakuløst nok lot regn avløses av sol mens festen varte.

Dermed kunne arrangørnervene falle til ro, og festivalen hadde fått et nytt bein å stå på, om enn et som ikke vil bli brukt i utide. Få jazznavn kan forventes å trekke 3-4000 tilhørere, men skulle noen dukke opp, ligger altså museet der...

DH (Distriktshøyskolen)-kroa ble tatt i bruksom nytt klubblokale, og kom bra fra det. En mindre hyggelig nyskapning viste seg imidlertidig fram i form av den ominnredede Alexandrakjelleren. Festivalens mest tradisjonsrike lokale har egentlig aldri vært særlig egnet som musikk-lokale der mange skal se og høre og drikke og røyke og prate på en gang, men i ny og tidsriktig stil, tilpasset kongressdeltakere og handelsreisendes mondene krav til nightlife, viste den seg enda langt verre enn før. Om det skal spilles mer jazz i "kjeller´n" er sannsynligvis opp til hotelledelse og interiørarkitekter, mer enn til festivalstyret.

Økonomisk gikk festivalen vakkert i land: Et forventet overskudd på 69.000 kroner viste seg å bli på 120.000. Dermed kunne planleggingen av 30-årsjubileet fortsette under en økonomisk arbeidsro som festivalen ikke har vært forvent med.