NO / ENG

1989: Friluftskonserter

l sterkere og sterkere grad har Moldes egne innbyggere l�rt ikke bare � akseptere jazzfestivalen, men ogs� � sette pris p� den. l tilsvarende sterkere og sterkere grad har festivalen f�tt prege byen de fem sommerdagene hvert �r, og dette �ret tok arrang�rene nok et skritt i retning av � flytte festivalen ut til alt folket: Gateparade og gratiskonsert p� Torget hver dag. Dessuten ble den vanlige avslutningskonserten l�rdag droppet til fordel for en fem timer lang gratiskonsert, der NRK-radio f�rst stod for en timelang sending med flere av festivalens musikere p� programmet. Deretter fulgte en del lokale band, f�r The Zawinul Syndicate fylte Molde sentrum med lyd i en forrykende konsert, bedre enn den bandet presterte dagen i forveien i Idrettens Hus. S� mye musikk s� ganske aldeles gratis kan neppe h�res i noen norsk by, men det er et �pent sp�rsm�l om en s� kostbargave kan overrekkes publikum p� hver festival i �rene fremover.

1989 b�d ogs� p� andre nyheter. Knut Borge takket for seg som konferansier etter ti �r, og ble etterfulgt av Anne Grete Preus. Den smule mumling som damens rock-fortid m�tte ha avstedkommet i mer jazz-puristiske kretser, forstummet etter hvert som det ble klart at den nye konferansieren gjorde jobben godt, p� sine egne premisser. Hun fikk da ogs� gleden av � gj�re en jobb ingen har gjort f�r henne i Molde: Introdusere et orkester p� Romsdalsmuseets utescene, for rekordpublikum. The Blues Brothers Band ankom i stilriktige kj�redoninger, og innfridde �penbart alle forventninger om "sweetsoul music" under en himmel som mirakul�st nok lot regn avl�ses av sol mens festen varte.

Dermed kunne arrang�rnervene falle til ro, og festivalen hadde f�tt et nytt bein � st� p�, om enn et som ikke vil bli brukt i utide. F� jazznavn kan forventes � trekke 3-4000 tilh�rere, men skulle noen dukke opp, ligger alts� museet der...

DH (Distriktsh�yskolen)-kroa ble tatt i bruksom nytt klubblokale, og kom bra fra det. En mindre hyggelig nyskapning viste seg imidlertidig fram i form av den ominnredede Alexandrakjelleren. Festivalens mest tradisjonsrike lokale har egentlig aldri v�rt s�rlig egnet som musikk-lokale der mange skal se og h�re og drikke og r�yke og prate p� en gang, men i ny og tidsriktig stil, tilpasset kongressdeltakere og handelsreisendes mondene krav til nightlife, viste den seg enda langt verre enn f�r. Om det skal spilles mer jazz i "kjeller�n" er sannsynligvis opp til hotelledelse og interi�rarkitekter, mer enn til festivalstyret.

�konomisk gikk festivalen vakkert i land: Et forventet overskudd p� 69.000 kroner viste seg � bli p� 120.000. Dermed kunne planleggingen av 30-�rsjubileet fortsette under en �konomisk arbeidsro som festivalen ikke har v�rt forvent med.