NO / ENG
Miles_Davis.jpg

1984: Miles, Miles!

Miles Davis - Moldefestivalens st�rste mareritt - og suksess.
Om det finnes ett stikkord for 1984-festivalen, er det selvf�lgelig �Miles".
Da Miles Davis, "trompeteren som er liten, men som kan se ned p� hvem som helst", omsider viste seg p� scenen i Idrettens Hus klokka ett natt til fredag 27. juli 1984, gikk en dr�m i oppfyllelse b�de for festivalarrang�rer og publikum. Men det var p� hekta....

Egentlig skulle konserten ha begynt torsdag klokka 18.00. Men Miles Davis n�rer en evig romanse med byen Paris, og utsatte avreisen derfra lengst mulig. Bandet og turn�-staben ankom torsdag morgen, hovedpersonens ankomst var berammet til 14.35. Lydanlegget i Idrettens Hus var leid, og skulle benyttes i Lakselv fredag kveld.

Torsdag formiddag kom melding fra Paris om at Miles Davis var matforgiftet og ikke kunne reise til Molde. Etter flere timers dramatikk, der utsettelse og avlysning svevde som sp�kelser over festivalstyrets hoder, endte imidlertid dramaet godt: Et fly fra det danske selskapet Sterling ble chartret, hentet en raskt restituert Miles i Paris og satte ham pent ned p� �r� klokka 22.30. Samtidig p�kalte Lars Otto Wollum sine kontakter i Forsvarsdepartementet, med det resultat at en Herkules-maskin fraktet lydanlegget til Lakselv i tide. Slik ble det konsert, og de som var tilstede i Idrettens Hus mellom klokka ett og tre denne julinatten vil aldri glemme den.

Men festivalen var ikke bare Miles. For eksempel gjorde tromme-esset Elvin Jones uutslettelig inntrykk som fotballdommer i den tradisjonsrike kampen mellom arrang�rer/presse og musikere. If�rt langst�vler delte han bokstavelig talt ut gule og r�de kort til spillerne, som mottok hilsnene, ikke uten en viss forvirring.

Et velkomment innslag ved festivalen var p� ny jazzfilmene fra Den amerikanske ambassaden. Etter frav�ret i 1983 kom ambassaden sterkt tilbake med blant andre "Blues like Showers of Rain", "The Sound of Miles Davis" og det eneste kjente filmopptaket med Charlie Parker og Dizzy Gillespie sammen.

Hva som blir husket fra hver enkelt festival avhenger selvsagt av hvem som husker. De som fikk med seg Texas-tenorene Arnett Cobb og Buddy Tate vil ha noe frodig og vitalt � minnes, andre vil erindre at den storstilte satsingen p� Per Husbys store orkester ble et verdig punktum for festivalens konsertrekke.

Derimot vil festivalstyret neppe huske �rets �konomiske status med glede. Til tross for en inntekts�kning p� over 50 prosent, blant annet som f�lge av nesten dobling av billettinntektene, ble utgifts�kningen enda st�rre. Dermed ble resultatet minus 56000 kroner, underskudd for femte �r p� rad, og etter hvert en betydelig akkumulert gjeld � ta med fram mot 25-�rsjubileet.