Oscar_Peterson.jpg

1987: Naustet V�rt forsvinner

Etter to �r med pluss i regnskapet, gikk festivalen p� en �konomisk kjempesmell dette �ret: Underskudd p� 461.000 kroner. l forhold til �ret f�r sank billettinntektene med 165.000 kroner, mens honorarposten �kte med 227.000 kroner, hvilket viser at det � drive jazzfestival ikke er egnet syssel for folk med svake nerver og �mfientlig nattes�vn.

Traurigheter som �konomi beh�vde imidlertid ikke publikum, inkludert kulturminister Halvard Bakke og fru Gunvor Hals, bekymre seg over. Og musikken som ble spilt holdt m�l, selv om flere kommentatorer summerte opp festivalen med et n�kternt �Jevnt bra� da uka var omme.
Etter de to �rene med Miles Davis var begrepet "plakatnavn" kommet inn i festivalterminologien. Ett tegn p� "plakatnavnstatus" er at man blir m�tt av opptil flere journalister allerede p� �r� flyplass, og i 1987 aspirerte s�vel Oscar Peterson som The Manhattan Transfer til slik status. Peterson ankom allerede �pningsdagen, og avga noen krasse synspunkter p� musikkpolitikken i amerikansk FM-radio f�r han ga festivalen en elegant, swingende �pning. The Manhattan Transfer innfant seg mot slutten av festivalen, og avga ikke noe som kunne kalles krasst i det hele tatt. Men som Peterson ga de en helst�pt, imponerende og trivelig forestilling i Idrettens Hus.

l den evige diskusjonen om festivalens musikalske topp, ville likevel disse �plakatnavnene�" neppe n�dd opp. John Scofield Group eller Palle Mikkelborg/ Dino Saluzzi/Charlie Haden ville antakelig ha konkurrert om en slik heder, iallfall om festivalens jazz-kjernepublikurn hadde f�tt v�re elektorat.

Naustet V�rt �pnet d�rene for siste gang under festivalen, og avsluttet sitt �rerike kapittel i festivalhistorien med symbolsk brenning av fiskekasser. Kanskje var avgj�relsen om � slutte p� topp riktig, kanskje burde alle kluter v�rt satt inn for � gi Naustet et lenger liv, helt sikkert er det at en viktig breddeholder i arrangementet forsvant med Naustet.