NO / ENG

Organisasjon og utvikling i 80 �ra

De f�rste 20 �rene i festivalens historie var Otto �Kikkan� S�ttem det personifiserte bilde p� Moldefestivalen. Som festivalpresident og med sin menneskelige utstr�ling og kontaktskapende evner kom han til � st� sentralt i mediabildet �r etter �r. Dette mens de andre festivalsliterne planla festivalen p� kj�kkenbordet i de tusen hjem og gjennomf�rte den fra sine forskjellige st�steder bak sceneteppet.

Etter Kikkans avgang som festivalpresident i 1980 oppsto p� en m�te et vakum hvor festivalen gikk inn i en mere flat organisasjonsstruktur hvor medlemmene i festivalstyret sto ansvarlige for sine definerte ansvarsomr�der.

l alle festivalens �r har likevel Petter Pettersson jr. satt sitt preg p� festivalen som �Sjefsideolog�, og fri mann p� laget. Med sine kunnskaper og vurderingsevne har han v�rt en uvurderlig ressurs for festivalen under hele dens eksistens.

Fra den f�rste Mileskonserten i 1983 ble p� en m�te ambisjonene for festivalen endret og behovet for bedre koordinering og organisering av arbeidet �kte. Samtidig f�lte mange i festivalstyret seg utbrent under belastningen av alle administrative oppgaver som m�tte utf�res p� fritiden. Behovet for � styrke visse ledelsesfunksjoner var tilstede.

Dette f�rte til at festivalen fra 1985 gikk over til en mere �toppet� organisasjon og Magne Orten ble valgt til formann i festivalstyret. Som organisator og strateg gikk han til oppgaven med f�lgende m�lsettinger:
-Beholde festivalens forskjellige kvaliteter.
-Profesjonalisering av organisasjonen og avlaste styremedlemmene for l�pende administrative oppgaver.
-Bedre festivalens �konomi bl.a. ved � trekke inn byens lokalbefolkning, n�ringsliv og kommunen.
-Utvikle festivalen som opplevelse bl.a. ved � utvikle milj�et omkring festivalen.
-Utvikle festivalens organisering og strategiske planlegging.
-Bedre rekrutteringen til organisasjonens avdelinger og trekke inn i festivalen nye krefter og lokale ressurspersoner.

Utviklingen har f�rt til at de fleste av disse m�lene er oppn�dd ved 30-�rsjubileet. Bl.a. har festivalen greid � f� bedre kontroll med �konomien og lagt grunnlag for nye inntektsmuligheter.

I 1987 ble organisasjonen og ledelsesfunksjonene ytterligere styrket ved at Bo Gr�nningseter ble ansatt som festivalens daglige leder. Da hadde allerede Rolf Bugge jr. (Booker little) v�rt engasjert i halv stilling, i et samarbeid mellom Norsk Jazzforbund og festivalen, med s�rlig oppgave � arbeide med booking av band - en oppgave han fortsatt har. Flere personer er i tillegg tilknyttet festivalen i perioder p� engasjementsbasis.

Samtidig med denne styrking av administrasjonen ble det innf�rt en ny organisasjonsplan som bl.a. inneb�rer at flere personer jobber p� �rsbasis innenfor de forskjellige ansvarsomr�der. Styret gikk da over til � bli mere strategiorgan og programr�d hvor de store linjer ble trukket opp. Det ble ogs� innf�rt rammebudsjettering og delegasjon av myndighet til de enkelte grupper.

l den siste fem�rsperioden har den bevisste satsingen f�rt til at bidragene fra n�ringslivet (sponsingen) har �kt betydelig, mens den offentlige andel dessverre har g�tt ned i forhold til budsjettvolumet.

Festivalen er f�rt mer ut i gatene ved at det er satset p� milj�skapende tiltak p� torget/r�dhusplassen ved siden av at Fiskerimuseet og Romsdalsmuseet er tatt i bruk til festivalarrangementer for publikum.

N� satset festivalen p� en profil med sterke og jevne konsertnavn, samtidig med presentasjon av nye og ukjente, men spennende navn. l tillegg har festivalen lagt an en noe bredere profil ved � invitere til bes�k av yngre publikummere gjennom rockearrangementer og "beslektet" musikk. Som alternativ til Naustet V�rt, som ble lagt ned i 1987, krydres festivalen med alternative arrangementer som utstillinger, teater og andre s�kalte �frynsearrangementer�. Kvalitet, mangfold og nytenking har v�rt n�kkelbegreper i denne utviklingen.

Festivalen har hele tiden arbeidet med � �ke interessen og oppslutningen om festivalen lokalt. l 1988 ble det et gjennombrudd p� dette arbeidet ettersom selskapet Molde Vekst fattet interesse for � v�re med og utvikle en lokalbasert organisasjon med det siktem�l � st�tte opp om festivalen, b�de �konomisk og faglig. M�let var ogs� � opparbeide og beholde ny lokal entusiasme for festivalen. Etter initiativ fra Molde Veksts daglige leder Svein Aamot s� Stiftelsen Molde Int. Jazz Festival dagens lys i 1989.

Stiftelsen er n� etablert med en viss grunnkapital og tilknyttet en del n�kkelpersoner i det lokale n�ringsliv.

Denne �moderniseringen� av organisasjonen har f�rt til at festivalarbeidet g�r lettere uten at festivalens image har endret seg vesentlig. Riktig nok er scenene blitt st�rre, pengene flere, utstyret tyngre, bandene dyrere og publikum yngre og flere. Men festivalen har likevel maktet � beholde den intime stemningen og spesielle atmosf�ren som eksisterte i festivalens f�rste �r, og som festivalen er kjent og elsket for av b�de musikere, mediafolk og publikum verden over.

Hedersbevisningen "Molderosen" ble utdelt hvert �r ogs� i perioden 1980-1990. Statuttene for utmerkelsen g�r i all enkelhet ut p� at rosen overrekkes en person som p� en eller annen m�te har bidratt til � gj�re Moldes navn kjent og respektert. Innehaveren kan smykke seg med tittelen IMR (Innehaver av Molderosen), men m� samtidig huske p� utmerkelsens eneste plikt: � sende julekort til Moldes turistsjef.
F�lgende personer har til n� f�tt �Molderosen�:

1967: Thorleif �stereng
1968: Odd Bang-Hansen
1969: Gunnar Bull Gundersen
Johs Berg
1970: Randi Hultin
1971: Omar Heide Midts�ter
1972: Jo Vogt
Bibben Gust Fagerstr�m
1973: Svein Erik B�rja
Tor Skille
1974: Kjersti Fagerheim
Erling Wicklund
1975: Otto Chr. S�ttem jr.
Petter Pettersson
1976: Lars Otto Wollum
1977: Bj�rn S�rum
1978: Ingrid Furseth
Reidar Wergeland
1979: Terje Mosnes
1980: Bj�rn Stendahl
Kaare Paulsen
1981: Knut Ingebrigtsen
1982: Bent Inge Bye
Knut Borge
1983: Stein Kagge
1984: Roger Engvik
1985: Per Husby
Jan Horne
1986: Einar Bergh
1987: Roald Heigheim
1988: Gerd Sk�r
1989: Trygve Lundemo
1990: Ragnar Augl�nd
Pawel Brodowski
Borghild Maaland