NO / ENG

Scofields sjuende 1984

Det �ret da bandet til Miles kom i tide, mens sjefen selv m�tte fraktes i charterfly fra Paris til Molde seint p� kvelden. Den historien er forlengst offisiell festival-anekdote.

Blant de musikerne som sjekket inn p� Alexandra i tide fantes en h�y, lett mysende fyr med langt, tynt h�r. "Gitaristen til Miles", summet det i hotel vestibylen, for det summer alltid litt i Alexandra-vestibylen n�r nylandede musikere inntar hotellet under festivalen.

"Gitaristen til Miles" sjekket inn �ret etter, ogs�, og �ret etter det .... faktisk har han sjekket inn p� Alexandra hvert �r siden 1984. Forskjellen er at det ikke lenger summer n�r John Scofield ankommer. Snarere er det hjertelige velkomstklemmer og varme smil som utveksles. l den grad Molde-publikumet har adoptert en utenlandsk musiker, m� det v�re John Scofield.

Etter de to Miles-�rene, spilte Scofield med George Adams, Don Pullen, Cam Brown og Dannie Richmond i 1986. I 1987 kom han med sin egen gruppe (Robert Aries, Gary Grainger, Dennis Chambers); i 1988 gikk han p� scenen i Kulturhuset som medlem i Marc Johnson�s Bass Desires (med Bill Frisell og Peter Erskine) og i fjor spilte han trio med Anthony Cox og John Riley. Som regel har han spilt for stappfulle hus, og de par siste �rene har kontakten mellom scene og sal v�rt r�rende. Det har nesten virket som om publikum har m�tt fram for � hilse p� en god venn, som tilfeldigvis er en av verdens fineste gitarister.

- Det blir min sjuende Molde-festival p� rad. Folk m� v�re lei av meg - jeg h�per ikke de inviterer meg fordi de synes de M�, h�yttenker John Scofield. Han er i gang med kaffekopp nummer tre, det er hotellfrokost og snart avreise etter at v�rturneen i Skandinavia med Knut Riisn�s, Palle Danielsson og Jon Christensen ble lykkelig avsluttet i Sandvika, B�rum, kvelden f�r.

Neppe. De liker deg, liker musikken din og tjener penger p� deg. Bekymre deg ikke, fortell heller hva som er din f�rste reaksjon dersom jeg gir deg stikkordet Molde?
- �, det er den lille byen som har jazzfestivalen. Jeg var 32 da jeg kom dit f�rste gang, p� en m�te virker det s� lenge siden. Jeg kom med Miles, og hver gang jeg kommer tilbake husker folk det �ret, fordi konserten begynte midt p� natta. Skal jeg fortelle deg hva som egentlig skjedde?

Ja takk. Vi fikk h�re at Miles ble matforgiftet i Paris?
- Miles ville ikke reise helt fra San Sebastian i Spania, der vi hadde spilt, og til Molde p� en dag. S� han stanset i Paris, og skulle ta f�rste fly til Oslo og videre til Molde dagen etter.
For � f� orden p� magen, tok han et avf�ringsmiddel den kvelden i Paris. Men p� typisk Miles-vis tok han omtrent sju ganger s� mye som han skulle, og den stakkars fyren ble virkelig sjuk, fullstendig dehydrert, utt�rket, og klarte ikke morgenflyet. Derfor ble det charterfly p� ettermiddagen. Det er alts� ikke en av disse Miles- historiene der Miles plutselig ikke vil eller gidder � m�te opp. Han ville gjerne til Molde, men var for d�rlig p� morgenen.

Og p� flytrappa i Molde, da han ble klar over blitzene og TV-lyset, forandret han seg plutselig til en "jazzens eldre statsmann"....
- Han har en utrolig karisma, ja.

Har du stadig kontakt med ham?
- Lite. Det hender av og til at jeg treffer ham, men for � v�re �rlig: Miles er ikke en fyr du g�r bort til og klasker p� skulderen. Jeg kjenner ingen, bortsett fra de som til enhver tid spiller i bandet hans, som har noe s�rlig omgang med ham.

Du er amerikaner, sl�r det deg som snodig at det eksisterer en jazzfestival p� et sted som Molde?
- Ja! Fordi det nesten er for pent, en for ryddig liten by. Jeg husker det slo meg f�rste gang jeg kom dit: Hvor er alle menneskene som skal komme til denne festivalen? Men etter hvert har jeg skj�nt at publikum ogs� kommer fra nabobyene �lesund og Kristiansund, fra hele landet. Men jeg synes fortsatt det er pussig. Jeg er en av de f� amerikanerne som har v�rt i Molde n�r det ikke er jazzfestival, og byen er ikke akkurat verdens jazzhovedstad da.

Du har spilt p� festivaler over hele verden. Finnes det noen som likner Molde?
- Nei. Det n�rmeste jeg kan komme p� er en festival i Vest- Colorado, i en liten by oppe i Rocky Mountains. Den har fjell-omgivelser, men ingen fjord, ingen sein sol ... nei, det er ingenting som likner.

-Men vet du hva som gj�r Molde-festivalen helt unik for meg? Folkene. Det er den eneste festivalen hvor jeg er blitt kjent med folk, og synes at jeg m�ter dem �r etter �r. Jazzfolk fra hele Norge kommer for � ha sin festival, og jeg f�ler at jeg er blitt involvert i den, at jeg har venner og kjente som jeg treffer igjen. De f�rreste festivaler er sosiale, de handler om penger og big business, du m�ter sjelden de samme arrang�rene to �r p� rad. Men i Molde, med Alexandra, night spot�en, folkene jeg treffer p� dagen - alt dette gj�r Molde-festivalen enest�ende.

Bes�ket ditt i �r springer egentlig ut av det sosiale livet under festivalen?
- Ja. Da jeg spilte der med George, Don, Cam og Dannie i 1986 dro vi p� jam hver kveld. En natt hadde de en B3 st�ende i lokalet, og i 3-tida p� morgenen begynte Don � spille. Jeg l�nte en eller annens gitar og Dannie spilte trommer. Saksofonisten til James Brown ble med, ogs�, han hadde jeg aldri m�tt f�r. Det er bare i Molde at s�nt skjer. Vi hadde en session, og noen likte det godt nok til � si: "Hvorfor ikke gjenta dette p� festivalen?" Dannie er desverre borte, men det blir alts� orgeltrio i �r, da. Med Don og Lewis Nash p� trommer.

Siden sist har du skiftet plateselskap, gitt ut ny LP og v�rt i studio med Bill Cosby?
- Ja. Avskjeden med Gramavision foregikk i all vennskapelighet. Folkene bak Blue Note, Bruce Lundwall og Michael Cuscuna, hadde latt meg forst� at de var interessert n�r kontrakten min skulle fornyes. Jeg har skrevet kontrakt om fem plater, noe som er standard. Blue Note har opsjon p� flere, og rett til � droppe meg n�r de m�tte �nske. S�nn er det.

Og Cosby?
- Huff, den plata har f�tt mer PR enn noen annen jeg har v�rt med p�. Misforst� ikke, Bill Cosby er en sann jazzentusiast, men hele innspillingen var litt l�s. Han ringte til en masse folk, David Murray, Mark Egan, Harold Mabern, Odean Pope og mange andre, som m�tte opp i studio. Der gikk han omkring og sang..."hva med denne, karer, pa-pa- ba-ba-dee-doo..play that!"
S� spilte vi det, og han sa..."ok_fortsett, spill fritt videre .... dette er en milep�l i moderne jazzmusikk!" Jeg har ikke h�rt opptakene, men det var sn�le greier. Jeg er litt betenkt, men det virket iallfall som om Cosby var forn�yd og likte det vi spilte. Vi f�r vente til platen kommer.

l Europa er later det til at interessen forjazz er stigende. Merker du samme tendens i USA?
- Ja. Men jeg er ikke sikker p� om det resulterer i noen "revival" som gir flere arbeidsplasser for musikerne. At jazzinteressen g�r i b�lger, ja, men den n�dde aldri mange nok til � bli virkelig popul�r i USA. Det ville v�rt hyggelig om noe s�nt skjedde, men jeg tror det ikke. Det er lite jazz p� TV, amerikansk radio har sine 4-minutters formater, det skjer ikke s� mye der.

Du er jo ingen jazz-purist, i den forstand at du ikke kan spille blues, country, funk og rock n�r det passer. F�r du mange tilbud om � "legge p�" gitar for rock-musikere?
- Jeg har aldri f�tt et s�nt tilbud. Det n�rmeste var en telefon fra Maurice White i Earth, Wind & Fire, han hadde f�tt nummeret mitt av Miles. Men jeg var ikke hjemme da han ringte, og det dreide seg om en s�nn jobb som m�tte gj�res dagen etter.

Du reiser mye. Ville du egentlig ha foretrukket mer studio-jobbing?
- Ikke hvis det besto av reklame- og pop-musikk. Hvis jeg kunne spille jazz, ble det noe annet. De siste 5-6 �rene har jeg reist 120 dager i �ret - det var mer f�r - og for � si det som det er: Det eneste gode ved det er n�r jeg spiller. Jeg har kone og to barn, datter p� 8, s�nn p� 2, og jeg skulle gjerne v�rt mer hjemme hos dem, sier John Scofield.

Forst�elig nok. M�tte det bare ikke ramme Molde-festivalen.