Petter ville det imidlertid annerledes. Han argumenterte varmt for en organisasjonsendring i retning av "flat struktur" i styret, og har i ettertid forfektet den flate strukturens fortreffelighet. l hvor stor grad hans iver for alt dette demokrati bunner i ekte begeistring eller sjarmerende selvforsvar, kan utenforst�ende bare gjette seg til. Men sant nok: N�r man observerer Petter en dag i l�pet av festival uka, fra hans ubarberte frokostseanse i Alexandras bl�het, via telefon travle formiddagstimer p� festivalkontoret, siden sittende mot en vegg i et konsertlokale, lyttende og leende n�r musikken "tar av", deretter som heroisk deltaker i de mange Campariers natt og fram til han sniker seg avsted p� fisketur i de siste timene f�r neste frokost - da skj�nner man hans entusiasme for" den flate struktur".
For ingen offisi�s frontfigur, selv ikke for en jazzfestival, ville kunne ha g�tt omkring som en blanding av kunstnermyten, Frelsesarmeens t�yutsalg og Ole Brumm hele tiden. Vi lar oss imidlertid ikke lure s� lett. Bak, eller snarere i symbiose med bohemen, eksisterer ogs� Petter Pettersson jr, selvstendig n�ringsdrivende og engasjert, aktiv debattant og kulturarbeider med en "no nonsens" tiln�rming til s�vel akutte problemer som mer tidl�se, kulturelle sp�rsm�l. Antakelig er det ikke minst disse trekkene som har gjort ham noks� uerstattelig i festivalsammenheng, selv om han sikkert vil bl�se av en slik formulering og p� ny mumle ett eller annet om "flat struktur".
Det f�lgende intervjuet ble gjort sist vinter, og det falt naturlig � ta fatt i tidsperspektivet: 30 �r med jazzfestival i Molde.
Har for eksempel festivalens eksistens v�rt alvorlig truet noen gang i l�pet av disse �rene?
- Egentlig ikke, svarer Petter etter en kort tenkepause.
- Det ville vel i s� fall ha v�rt opp til oss selv. Det er klart at Flem Devoldsaken i 1965, der festivalen i en avisartikkel ble hengt ut som �sted for narkotikaomsetning (En p�f�lgende rettsak endte med forlik og erstatning til festivalen. Red.anm.), og det enkelte steder ble framstilt som om vi n�rmest var pushere, f�rte til at vi tenkte oss litt om. Vi vurderte om det var verdt � drive videre dersom vi uforskyldt skulle f� s� mye dritt slengt etter oss.
Men bortsett fra det - selvsagt har det v�rt �konomiske problemer, men det har mer v�rt en konstant tilstand. De har aldri v�rt slik at vi seri�st har vurdert � gi opp.
Hvordan er festivalens �konomi n�?
- I balanse, etter gjeldssanering og noe ekstrafinansiering fra offentlig hold p� 80-tallet. Vi har ikke lenger den situasjonen at festivalstyrets medlemmer personlig hefter for festivalens gjeld.
Med andre ord: �konomisk arbeidsro?
-Jo, men vi har det sverdet som heter "billettsalg" hengende over hodene v�re. Vi m� selge veldig mange billetter, ellers tar den arbeidsroen br�tt slutt.
Ser du noen vei bort fra en situasjon der Moldefestivalen m� selge omtrent hundre prosent av billettene for overhodet � g� i �konomisk balanse?
-Egentlig ikke. Kanskje gjennom stiftelsen, dersom den kan gi oss et �konomisk fundament. Og vi mener at vi b�r ha noe � g� p� n�r det gjelder offentlige tilskudd. Vi har en langt h�yere egenandel enn andre festivaler.
Hvordan ville dere ha benyttet en romsligere �konomi?
-Vi skulle gjerne v�rt i stand til � eksperimentere mer, etablere noen scener der vi kunne engasjere musikere som kostet en del, selv om de ikke trakk mer enn 100 mennesker. Kanskje ville det komme flere, men der er vi nettopp ved den usikkerheten som gj�r at vi m� �safe� mer enn vi helst vil. Jeg skulle gjerne sett flere kontroversielle band p� festivalen.
Hvorfor det, egentlig?
-Fordi det spilles mye interessant musikk innenfor den genren. Av band som er noks� ukjente, og som forblir ukjente fordi ingen arrang�rer har �konomi til � satse p� dem. Mye av dette dreier seg om avantgardemusikk, men det finnes ogs� streitere band som kommer i samme kategori. Selv p� Kulturhuset, som liksom skal v�re v�r scene for mer eksperimentelle band, m� vi budsjettere med 500 solgte billetter pr. konsert for � f� det til � g� i hop. Musikere som �rets Alperin/ Shilkloper-duo er p� grensa av hva vi kan ta sjansen p�. Vi burde hatt en miniscene der billettinntektene bare s�rget for 10 prosent av dekningen, da ville vi v�rt p� niv� med endel andre institusjoner.
Hvordan er det � v�re "sjefsideolog" n�r det til de grader m� balanseres mellom b�rs og katedral? Blir det mange nesten eksistensielle valg � fatte?
-Hele tiden. Hvis vi utelukkende hadde kunnet ta musikalske og kunstneriske hensyn, ville festivalen ha sett litt annerledes ut. Men her kommer et viktig moment inn: Dette handler ikke bare om �konomi.
Hva annet handler det om?
-At det skal mange tilh�rere til for � lage en festival. Hvis jeg laget en festival helt etter min egen musikalske smak, er det ikke sikkert at det ville komme s� mange mennesker. Da hadde ikke engang full offentlig dekning hjulpet, vi ville ikke ha f�tt en fin festival. Det m� ligge en slags misjonsvirksomhet ogs�, i det � lage festival. En vilje til � samle masse mennesker for � h�re p� god musikk. Og hvor lagt skal vi g� der? Det har v�rt spilt mye musikk som jeg aldri ville ha kj�pt p� plate under Moldefestivalene, men mange andre har hatt storglede av akkurat de konsertene.
De siste �rene har det v�rt en merkbarforyngelse av Moldepublikummet. Hvordan ser du p� det?
-Hvis det er slik at et ungt publikum n� endelig begynner � finne tilbake til jazzen p� jazzens egne premisser, synes jeg selvsagt at det er veldig okay. Det betyr ogs� at vi trekker folk uten � operere med falsk varedeklarasjon.
Dermed slipper dere � hyre megastjerner som Manhattan Transfer, som vel l� noe p� siden av festivalprofilen?
-Manhattan Transfer var nok et feilgrep. De trakk mye folk til akkurat sin konsert, men ikke til resten av festivalen. Transfer-pubikumet l� for langt unna festivalpublikummet, konserten ga ingen rekruttering til milj�et.
Hva med rekrutteringen til festivalstyret?
-Elendig! Vi har spurt oss selv om hvorfor.
Er det n�v�rende styret for mye av en fast gjeng, en klikk som blir utiln�rmelig for andre?
-Det kan nok virke s�nn for folksom ser oss utenfra, ja. Vi f�r jo inn nye folk, men det er klart: Sitter du i festivalstyret, sitter du ogs� i programutvalget. Da m� du ha en viss peiling p� jazz. Det var mye enklere i 60-�rene. Da var det musikken fra trad.jazz til Miles, og eide du tjue plater hadde du en slags oversikt. I dag skal du kunne ganske mye mer, og det vrimler ikke av folk med nok kunnskap. Men en del av styret er helt n�dt til � kunne mye om jazz for � engasjere de rette musikerne. Det nytter ikke � stole p� hva agenter og andre folk sier.
N�r dere er ute for � engasjere artister, f�r dere da inntrykk av at Moldefestivalen regnes med blant agenter og managere?
- Ja, og ogs� fordi vi samarbeider med North Sea-festivalen i Nederland og Pori-festivalen i Finland. Vi fors�ker � f� til en europeisk festivalunion, blant annet for � kunne st� sterkere i honorarforhandlingene med de amerikanske agentene. Men hittil har ikke det fungert i det hele tatt, fortsatt er det folkene p� den andre siden av havet som bestemmer.
Men dere slipper � forklare agenter i New York hva Molde er?
-Tjaa, de vet om oss, men ikke helt hvordan festivalen er. � fors�ke � forklare dem hva et idealistisk utgangspunkt betyr, kan v�re vanskelig nok. Det er nok litt v�r egen skyld, vi har v�rt forferdelig d�rlige til � markedsf�re oss i utlandet. Og det til tross for at vi mener vi har et produkt � selge: Jazz, ferie, ren luft, rent vann, flott natur - en slags totalopplevelse til ferierende. Men � komme ut med informasjon om dette, koster mer enn vi kan betale. Vi har fors�kt � f� noe hjelp, men Nortra, for eksempel, kan ikke gj�re annet enn � distribuere noen brosjyrer for oss.
Hva med festivalen p� hjemmebane? Hvordan har festivalens posisjon blant moldensere flest endret seg fra 1961 og til i dag?
-Som natt og dag. Den utviklingen har v�rt enorm. l 1961 var jazz generelt ikke s�rlig vel ansett, og jazzklubben og festivalen var vel betraktet omtrent som Blitz i dag.
Selv om det sto solide, borgerlige Molde navn bak?
-Det hele ble vel betraktet som ungdommelig d�rskap. Blant mannen i gata har nok holdningen endret seg mye. Flere og flere har oppdaget at iallfall noe av musikken ogs� er noe for dem, publikum har oppf�rt seg pent og man har etter hvert skj�nt hvilken PR-verdi og �konomisk verdi festivalen har for Molde. Det sies gjerne at Molde er roser, jazz og fotball, men internasjonalt er det nok bare jazzen som er kjent.
Likevel knirket det enn� p� 80-tallet litt n�r for eksempel festivalens rett til � selge �l p� klubbene skulle debatteres? Dere truet faktisk med � flytte hele festivalen til �lesund i en kort periode?
-Jo da. Men Molde er en mer �pen og liberal by i dag. N�r det gjelder kommunal st�tte i form av penger, gir det offentlige fra seg lite i forhold til hva byen f�r igjen. Rentbedrifts�konomisk er det ingen grunn til � diskutere den bevilgningen.
l l�pet av det siste ti-�ret har sponsing kommet inn i festivalarbeidet. Hvordan synes du det har tatt i vei?
-For v�r del har det g�tt relativt problemfritt. Vi er jo ikke s� sv�re.
Dere har ikke gjort dere avhengig av sponsorinntektene, som et v�re eller ikke-v�re for festivalen?
-Ramlet det ut 600 000, m�tte vi helt klart lage en annen festival. Sponsingen er omtrent like stor som det offentlige tilskuddet.
Sponsing og kunstnerisk frihet?
-Stort sett er sponsingen for v�rt vedkommende slik at vi tar kontakt med sponsorer og sp�r: Er dette interessant? Vi har aldri opplevd fors�k p� innblanding i det kunstneriske innholdet av festivalen. Faren oppst�r i det �yeblikket vi selv begynner � tenke programpolitikk i forbindelse med sponsing: "Hvem av artist A og B vil sponsor X like best ... ?"
Derimot krever Foreningen Norske Jazzmusikere representasjon i festivalens programkomit�?
-Vi har invitert til m�te. Vi mener jo at vi som sitter med ansvaret for festivalen m� f� bestemme hvordan festivalen skal v�re. Men vi mottar gjerne innspill fra FNJ.
Hva s� med deg selv? Fatter du egentlig at nesten 30 �r med festivaler har passert?
-Ja, jeg skj�nner vel egentlig det. Jeg fatter det hver gang vi skal begynne planleggingen av en ny festival, og oppdager at nesten alle artistene har v�rt her. Veldig mange av de musikerne som har skrevet de siste 30 �renes jazzhistorie har v�rt innom Molde. Men man skj�nner vel kanskje ikke helt at man er blitt 30 �r eldre selv, at man har holdt p� med dette mer enn halve livet. Det synes jeg er rart � tenke p�.
Hvor lenge skal du holde p�?
-Som fotballspillerne sier: S� lenge det er moro. Men det kan jo v�re moro helt til jeg er 80 ... hvis man vil ha meg med som en sjuende far i huset som sitter der i hornet p� veggen og kremter: Fy f.... det der g�r ikke an!"
Et korrektiv?
-Jeg er opptatt av balansen i festivalrepertoaret. Og s� lenge jeg ikke f�ler at min tilstedev�relse i festivalsammenheng er til fortrengsel for noen andre, blir jeg nok med videre.
