NO / ENG

Rekord-bassisten

I den grad Moldefestivalen opererer med rekorder, er antakelig Bjørn Kjellemyr (39) innehaver av musikernes "Flest festivaler på rad"-rekord. l år kommer han for 17. gang. To klubbjobber med Dag Arnesens gruppe står på programmet for den all sidige bassisten, som først i fjor rakk å få med seg sitt første Hjertøya-besøk. l år håper han å debutere i den årvisse fotballkampen.
-Jeg hadde vel ikke spilt kontrabass ett år engang da jeg fikk den første festivaljobben i Molde. Det var i 1974, det året Den Europeiske Kringkastingsunionen hadde sin radiojazz-festival som en del av Moldefestivalen. NRK plukket ut Guttorm Guttormsens kvintett fra Grenland til å representere Norge, og der spilte jeg. Jeg husker ikke så mye fra den festivalen, var nok litt sjokka. Men jeg syntes det var veldig flott å være i Molde, gå rundt og se og høre, sier Bjørn Kjellemyr.

To inntrykk fra´74-festivalen har imidlertid festet seg. Guttormsen-bandets avdeling i Molde Kino falt mellom konsertene til Gary Burton Quintet og den tyske pianosolisten Joachim Kuhn. Det første synet som møtte Kjellemyr i kinoen var Gary Burton, Steve Swallow og Pat Metheny som ble intervjuet på scenen av NRK/TV etter sin konsert. Og da Kjellemyr & co. var godt og vel ferdig med sin konsert, kom Joachim Kuhn med en massasjestav som han lot ligge vibrerende overstrengene i flygelet. Sånt gjorde inntrykk på en nyslått jazzbassist fra Bamble med rocke-erfaring som sin vesentligste musikalske ballast.

-Det var nok mye Guttorm Guttormsens fortjeneste at jeg begynte å spille jazz, sier Kjellemyr.
-Jeg hadde hørt på jazz, Jan Garbarek, Terje Rypdal og ikke minst Finnerud-trioen, men jeg spilte mest rock. Men vi hadde hatt noen sånne litt hippie-aktige jammer, der Rune Klakegg spilte tenor og Jan Wiese piano. Så startet altså Guttorm bandet sitt, det ble Molde-festival, og den samme sommeren flyttet jeg til Oslo og begynte på Musikkhøyskolen. Å flytte til Oslo viste seg å være greiere enn endel folk hadde forespeilt meg.

Hvordan da?
-Det het seg at i Oslo var det nesten umulig å få spilt med noen i det hele tatt. Men det gikk ganske bra. Jeg kjente Vidar Johansen fra en amatør-workshop på en Kongsberg-festival, og ble kjent med Erik og Jon Balke. Det ble utgangspunktet for Balke/Johansen Kvartett. Vidar og Erik på saksofoner, meg på bass og Eivind Olsen på trommer. En nokså krevende besetning, men jeg synes vi fikk det bra til noen ganger, som i Molde i ´75.

l de neste årene levde Bjørn Kjellemyr et musikalsk "dobbeltliv", som jazzmusiker og musikkstudent. Han utsatte i det lengste beslutningen om hvorvidt hovedsatsingen skulle bli jazzbass eller klassisk kontrabass.
-Jeg lot bare tingene utvikle seg, men øynet jo at et valg måtte komme før eller siden, sier han.

-l 1977/78 var jeg vikar i Oslo-filharmonien og spilte endel med Kringkastingsorkesteret. Samtidig spilte jeg med flere og flere jazzmusikere. Dette var en gunstig tid for jazzmiljøet, med mange klubber og mange jobber.

Så reiste du til Bergen og daværende Musikkselskabet Harmoniens Orkester (nå Bergen Filharmoniske Orkester) i 1978?
-Ja. På den tiden hadde jeg spilt med Karin Krog, og Jon Balke, Espen Rud og jeg hadde planlagt å satse skikkelig på en trio. Så det var med blandede følelser jeg måtte fortelle dem at jeg hadde fått ansettelse i Bergen.

Klassisk musikk og kjole og hvitt?
-Hele greia. Det var rett til brukt-sjappene for å få finklærne.

Hvorfor sluttet du i orkesteret etter to år?
-Jeg hadde stadig god kontakt med jazzmiljøet i Oslo, og spilte en god del med jazzmusikere i Bergen også. Det var på mange måter en positiv tid. Dag Arnesen, Frank Jakobsen, Øystein Søbstad og jeg hadde et band som en tid øvde i Hulen hver fredag morgen klokka åtte. Det var i den perioden turneen med Joe Henderson foregikk, også.
Men Bergen var vel ikke akkurat jazzens sentrum. Samtidig følte jeg at det ville være gærnt av meg å ikke sjekke litt mer på frilans-mulighetene i Oslo. Jeg kunne ikke tenke meg en tilværelse der jeg som gammel mann ville komme til å gruble på hva som ville ha skjedd om jeg hadde satset på jazzen den gangen.

l 1980 var Bjørn Kjellemyr tilbake i Oslo, og har siden vært å høre i et utall sammenhenger. Men alltid som "sideman", hvorfor aldri som leder? Han har svaret klart:
-Hvis jeg ikke hele tiden hadde vært så begunstiget at jeg kunne spille med så mange bra band med så mange bra musikere som lager så mange bra låter .... da, kanskje. Hvis jeg bare hadde fått spilt av og til, da hadde jeg nok forsøkt å lage et band framfor å sitte hjemme på kammerset.
Men å lede et band setter svære krav til ideene dine, kreativiteten din. Jeg har hatt frie hender til å realisere mine egne ideer i det bandene der jeg har spilt, har nesten alltid fått rammer som jeg har følt meg komfortabel innenfor. Men det er klart: Behovet for å gjøre noe på egen hånd, enten lage en plate eller sette sammen et band til et prosjekt, blir bare sterkere år for år.

Som bassist bruker du både el-bass og kontrabass. Lever de to i fredelig sameksistens hos deg?
-Ja. Forutsetningen er at jeg kan holde på mye med begge deler. Begge har sine særpreg, og det er ikke nødvendigvis slik at el-bass passer best til rockete ting. Jeg bruker fire- og fem-strengs pluss en fretless el-bass, og med disse tre pluss kontrabassen synesjeg at jeg erganske godt dekket. Jeg får stort sett fram det uttrykket jeg ønsker, sier Bjørn Kjellemyr, som holder den første konserten med Old And New Dreams, midnattskonserten til Miles og det generelt høye nivået på norske bands prestasjoner i Molde blant sine fineste minner gjennom 16 Molde﷓festivaler.

- Gang på gang har jeg gått fra klubb til klubb på kveldene, og endt på Lucullus, der et norsk band har vist minst like høyt nivå som mer berømte utenlandske, sier han. Og beklager samtidig at det ombygde Lucullus er blitt et lite egnet sted for levende musikk.

-Det er synd. For det er viktig at norske band blir presentert under gode forhold i Molde. Å få spille på en Molde-festival betyr mye, er et løft som virkelig er noe å ta med. Jeg savner kanskje noen norske band som er "i kjømda" ved festivalen, men for all del: Jeg personlig skal ikke klage over ikke å ha fått jobber i Molde, slutter Bjørn Kjellemyr med et smil.

Bjørn Kjellemyrs Molde-liste:

1974:Guttorm Guttormsen Kvintett
1975:Balke/Johansen Kvartett
1976:Reim/Neumann Kvartett
1977: Per Høglænd Kvintett
1978:Karin Krog
1979:Arnesen/Søbstad Kvartett
1980: Erling Aksdals Orkester
1981:Søyr
1982:Susanne Fuhr Band, Warne Marsh
1983:Bob Berg (før﷓festival)
1984:Knut Riisnæs Kvartett
1985:Terje Rypdal
1986:Terje Rypdal
1987:Jon Eberson
1988:Terje Rypdal
1989:Jon Eberson, Anne Grete Preus