Iyer er født, oppvokst og fremdeles boende i New York, og metropolens mangefasetterte musikkliv har nok også preget Iyers egen musikk, der han i tillegg til moderne jazz har jobbet med hiphop-relatere prosjekter samt skrevet kammermusikk. Iyer begynte å studere fiolin i ung alder, men gikk etter hvert over til piano, et instrument som han er så å si selvlært på. Samtidig med studier ved blant annet Yale og Berkeley, konsentrerte han seg stadig mer om musikk, og startet på midten av 90-tallet et samarbeid med saksofonisten og komponisten Steve Coleman.
Iyer albumdebuterte som leder i 1995 med Memorophilia (Asian Improv Records), en innspilling hvor også Coleman gjester på to komposisjoner. Det er tydelig at Steve Coleman har satt sine spor hos Iyer, hvis egen musikk ofte er tydelig preget rytmiske skiftninger. Således har også den unike saksofonisten og komponisten Henry Threadgill vært en viktig inspirasjonskilde, og Iyer tolket da også Threadgills komposisjon «Little Pocket Sized Demons» på kritikerroste Accelerando fra 2012. Iyers pianospill kan sies å ha en form for flammete flyt, og man kan her og der høre spor av Thelonious Monk (Iyer har da også skrevet flere artikler om Monk), men også Andrew Hill.
Iyer har jobbet med musikere som blant andre Rudresh Mahanthappa, Wadada Leo Smith, Steve Lehman og Tyshawn Sorey i Fieldwork, Roscoe Mitchell, hiphop-artistene Das Racist og Mike Ladd. Han har gitt ut album på anerkjente Pi Recordings, og ga ut en rekke album på tyske ACT, før han for et par år siden signerte for ECM, noe som har gjort det mulig for ham å nå ut til et enda større publikum. I februar i år ga han ut Break Stuff med sin faste trio, som består av Stephan Crump på kontrabass og trommis Marcus Gilmore. Albumet ble forært fem stjerner, dvs. full pott, i marsutgaven av Down Beat. I Molde for vi nå anledning til å se og høre denne bejublede trioen på nært hold, åtte år etter at Iyer var her sist (2007).

Vijay Iyer: piano
Stephan Crump: kontrabass
Marcus Gilmore: trommer