For mest kjent er jo Plant som vokalist og tekstforfatter i legendariske Led Zeppelin, sammen med Jimmy Page, John Paul Jones og John Bonham. Etter en rekke album som nå er rockeklassikere, ble bandet ble oppløst i 1980 etter Bonhams død. Etter da ga Plant ut en rekke soloalbum, for det meste med foten godt plantet i et solid rockeuttrykk, men etter hvert med spor av folkrock og andre sjangre.

Etter comebacket som soloartist med Dreamland i 2002, har Plant etter hvert virkelig funnet tilbake til sin kreative åre og arbeidet frem et uttrykk som kler den aldrende rockeren og hans stemme meget godt. Særlig siden kritiker- og publikumssuksessen med Raising Sand i 2007, et Grammyvinnende albumsamarbeid med bluegrass- og countrysangeren Alison Krauss, har karrieren til Plant fått en ny giv. Man skal kanskje derfor være takknemlig for at han etter sigende har takket nei til skyhøye summer for å gjenforene Led Zeppelin og heller fokuserer på sin egen musikk.

For i stedet ga Plant i fjor ut nok et solid album, Lullaby... and the Ceaseless Roar, en utgivelse som har fikk meget gode kritikker av blant andre The Guardian, MOJO, Pitchfork og Uncut, og havnet høyt oppe på mange årsbestelister. Albumet er en kulminasjon av samarbeidet mellom Plant og hans spennende nye band, The Sensational Space Shifters, og inneholder en frisk blanding av folkrock, roots og blues, men også vest-afrikansk musikk, særlig via den gambiske musikeren i bandet, Juldeh Camara. Her er også elementer av den nesten meditative og duvende grooven i såkalt ørkenblues, en term som har blitt brukt til å beskrive musikken til band som mailisiske Tinariwen.

Robert Plant and The Sensational Space Shifters holdt en eksklusiv norgeskonsert med stor suksess på Bergenfest i fjor sommer, hvor de fremførte låter fra det da kommende albumet Lullaby..., ispedd tolkninger av gamle bluesstandarder, og en sving innom Led Zeppelin-katalogen. Eksklusivt blir det også når Robert Plant entrer scenen på Romsdalsmuseet 16. juli. Det er bare å glede seg.