Gregory Porter
Den amerikanske jazzvokalisten og låtskriveren Gregory Porter har hatt en kometkarriere siden han debuterte i 2010 med Water. Den tidligere idrettsmannen som fikk sin karriere innen amerikansk fotball ødelagt etter en skade har en stadig voksende stjerne og er i ferd med å bli blitt såpass godt kjent også her til lands at han snart kanskje vil være for norgesvenn å regne.
Etter albumdebuten fikk Porter en aldri så liten hit med Be Good (Lion's Song), en dempet låt som i tillegg til jazz har klare elementer av soul, likt mye av musikken til Porter. Albumet, også kalt Be Good, fra 2012 ble likt forgjengeren ble nominert til Grammy og skaffet ham ytterligere fans i pressen så vel som blant publikum. Porter signerte så for Blue Note, og i 2013 debuterte han for det anerkjente selskapet med utgivelsen Liquid Spirit. Albumet ble spilt inn med de samme musikerne som deltok på Be Good, og inneholder 11 originalkomposisjoner og tre coverlåter, blant dem Ramsey Lewis-hiten «The In-Crowd». Liquid Spirit vant i fjor en Grammy for beste jazzvokal-album.
Mye tyder nå på at Porter er klar til å ta enda et steg videre. Låtskrivingen har utviklet seg, bandet er samspilte, og musikken har stort crossoverpotensiale. Den røslige og blide karen har en fengslende scenepersonlighet, synger med en kraftig men myk baryton, og har en stemmebruk som kan sende tankene mot Nat King Cole så vel som soulsangere som Bill Withers og Donny Hathaway. Vi ser frem til å få høre ham og hans jazz, soul og gospel-inspirerte musikk på Romsdalsmuseet under årets Moldejazz.
Robert Plant
- Rockeikon og verdensmusiker
Robert Anthony Plant skulle kanskje ikke trenge noe nærmere introduksjon, men mannen som ble født i West Bromwich i 1948, og som mange regner som en av rockens største vokalister gjennom tidene, har med årene stadig søkt etter andre måter å uttrykke seg på enn den han er mest berømt for.
For mest kjent er jo Plant som vokalist og tekstforfatter i legendariske Led Zeppelin, sammen med Jimmy Page, John Paul Jones og John Bonham. Etter en rekke album som nå er rockeklassikere, ble bandet ble oppløst i 1980 etter Bonhams død. Etter da ga Plant ut en rekke soloalbum, for det meste med foten godt plantet i et solid rockeuttrykk, men etter hvert med spor av folkrock og andre sjangre.
Etter comebacket som soloartist med Dreamland i 2002, har Plant etter hvert virkelig funnet tilbake til sin kreative åre og arbeidet frem et uttrykk som kler den aldrende rockeren og hans stemme meget godt. Særlig siden kritiker- og publikumssuksessen med Raising Sand i 2007, et Grammyvinnende albumsamarbeid med bluegrass- og countrysangeren Alison Krauss, har karrieren til Plant fått en ny giv. Man skal kanskje derfor være takknemlig for at han etter sigende har takket nei til skyhøye summer for å gjenforene Led Zeppelin og heller fokuserer på sin egen musikk.
For i stedet ga Plant i fjor ut nok et solid album, Lullaby... and the Ceaseless Roar, en utgivelse som har fikk meget gode kritikker av blant andre The Guardian, MOJO, Pitchfork og Uncut, og havnet høyt oppe på mange årsbestelister. Albumet er en kulminasjon av samarbeidet mellom Plant og hans spennende nye band, The Sensational Space Shifters, og inneholder en frisk blanding av folkrock, roots og blues, men også vest-afrikansk musikk, særlig via den gambiske musikeren i bandet, Juldeh Camara. Her er også elementer av den nesten meditative og duvende grooven i såkalt ørkenblues, en term som har blitt brukt til å beskrive musikken til band som mailisiske Tinariwen.
Robert Plant and The Sensational Space Shifters holdt en eksklusiv norgeskonsert med stor suksess på Bergenfest i fjor sommer, hvor de fremførte låter fra det da kommende albumet Lullaby..., ispedd tolkninger av gamle bluesstandarder, og en sving innom Led Zeppelin-katalogen. Eksklusivt blir det også når Robert Plant entrer scenen på Romsdalsmuseet 16. juli.
Det er bare å glede seg...
