NO / ENG
- ALLTID I UKE 29!

1969: Nok en stor festival

Det ble festival i 1969 også. En ny slump kulturpenger (kr. 30 000), kommunal støtte og endel andre hjelpende hender sørget for at festivalrekka forble ubrutt. Da det hele var over, kunne arrangørene balansere budsjettet på 168 500 kroner, og da var 12 000 kroner satt av til å dekke tidligere underskudd.

Påny var det en lang «Festival of Contemporary Arts» som satte sitt preg på Molde en drøy uke. Ørnulf Opdahl og Oddvar Torsheim stilte ut i regi av UKS, Jo Vogt hadde keramikkutstilling, lyrikere og Riksteateret inntok byen, og Gunnar Bull Gundersen hadde en stri jobb som konferansier for det hele.

Sammenliknet med opptakten til 68-festivalen ble årets forberedelser fredelige. En tvist med Jan Garbarek om økt honorar på grunn av TV-opptak ble løst etter en liten pressebrudulje, og ble nyttig for framtidige festivaler. NRK hadde som vanlig kjøpt opptaksrettigheter for festivalen av arrangørene, i 1969 for 36 000 kroner. Garbarek mente at hans avtale med arrangørene ikke tok hensyn til NRK-opptak i fastsettelsen av hans honorar. Men både Jan Garbarek, radio og TV var på plass i Molde da festivalen tok til.

På plass var også Centralfilm og Ukebladet Det Nye. En femten minutter lang film om Moldefestivalen ble laget, likeledes en slags kombinert mote/festivalreportasje i bladet. Den fortoner seg ganske selsom, sett i dag, «skutt» på jazzcampen som den er.

Arets Frøken Norge, Patricia Walker, deltok også på festivalen, som vertinne. Hun gled inn på Hotel Alexandras meny også, «Jordbær Patricia Walker» var priset til kr. 9,50. Fra menyen forøvrig: Arild Boman Soup, Biff a la Ted´s Curse, Jan Eriks loff, Kylling Rhythm Machine a la Phil Woods, Røket laks Hutch´s Dialogue og Chateaubriand «Kikkan».

Arild Andersen fikk «Buddy»-statuetten i Molde, og kvitterte med en rekke fine jobber. Men han var ikke med da så smått legendariske «Break of Day In Molde» ble til. Johs Bergh forteller:
«Selve idéen kom året før, på vei hjem fra Molde. Karin (Krog) og jeg hadde kassettspiller i bilen, og spilte trioversjonen til Paul Bley av Caria Bleys «Ida Lupino». Vi fablet om soloppgangene på Varden, hvor fint det var, og på refrenget dukket tittelen opp. Så skjedde ikke mer med den før året etter. Berndt Egerbladh samlet musikere til en eller annen jobb som Gunnar Bull Gundersen drev på og organiserte. Han hadde skrevet «Blues Eyes», og jeg satte meg ned med den og «Ida Lupino» og skrev tekstene, like før jobben skulle begynne. Berndt og Karin, Ted Curson og Elisabeth Sønstevold tok det omtrent på sparket.»

«Break of Day In Molde» og «Blues Eyes» ble spilt inn på plate like etter festivalen. I tillegg til kvartetten medvirket Johs Bergh og Kari Stokke, illuderende morgenfugler og stemningsskapere ved hjelp av Jo Vogts leirgjøker, små keramikkfugler og fantasidyr som stadig bæres av sanne festivalveteraner.