- Artister
- Program
- Nyheter
- Om oss
- Informasjon
- Spillesteder
- Jazzlogen 20 år i 2015!
- Bodutleie
- Historie
- Jazz i Molde II - Festivalene 1980-1990
- FORORD
- Sjefsideologen
- Rekord-bassisten
- Han som sluttet mens leken var god
- Scofields sjuende 1984
- 1980: Kikkans siste
- 1981: Festivalen flyttes til Ålesund?
- 1982: Kjell Bækkelund og Lester Bowie
- 1983: Pastorius´ lydsjokk
- 1984: Miles, Miles!
- 1985: jubileum
- 1986: Avlysninger
- 1987: Naustet Vårt forsvinner
- 1988: Stiftelse og gjeldssanering
- 1989: Friluftskonserter
- 1990: 30-års jubileumsfestival
- Når festen opnar
- Organisasjon og utvikling i 80 åra
- Jazz i Molde I - Festivaler gjennom 20 år
- Jazzarkiv
- Jazz i Molde II - Festivalene 1980-1990
- Nyhetsbrev
- Lenker
- Reise
- Overnatting
- Kart over festivalområdet
- Internt 2015
- Storyville
- Presse
- Kontakt
- Miljø
1985: jubileum
Den 25. festivalen ble åpnet med kongelig tilstedeværelse. Og selv om regnværet kullkastet "Street parade´n" og dermed også kulturminister Kjell Magne Bondeviks guttedrøm om å få spille stortromme, viste værgudene såpass respekt for kongehuset at Kronprinsesse Sonja kunne spasere gjennom Moldes hovedgate etter at ministeren hadde holdt sin åpningstale i Molde kino.
l ukene før festivalen utspant det seg en smule forvirring om hvorvidt kronprinsessen skulle erklære jubileumsfestivalen for åpnet. En stund het det seg at "Sonja åpner festivalen", deretter kunne lokalavisene fortelle at en misforståelse nok lå til grunn for dette, og at Kronprinsessen ville nøye seg med å kaste glans over åpningen. Etter litt fram og tilbake ble det akkurat slik, og byens store sønn, Kjell Magne Bondevik, ble overlatt det ærefulle åpningsverv. Åpnet gjorde han, og medbrakte samtidig en gave fra departementet: Et stipend på 20 000 kroner til en norsk musiker. Festivalstyret ble dermed oppnevnt til stipendiekomite og valgte til alles tilfredshet Jan Garbarek som stipendiat. Garbarek ble overrakt sjekken på scenen før den første av sine to konserter med den indiske fiolinisten Shankar, og overvant sin snakke-på-scenen-skrekk akkurat nok til å ytre "tusen takk".
Mer fyldig var en syrlig leder i Romsdals Budstikke, som slo fast at stipendiet til Garbarek var mer enn velfortjent, men hvorfor hadde Kulturdepartementet blandet inn Molde- festivalen? Å oppnevne festivalstyret til stipendiekomite varen noe fattigslig jubileumsgave, mente lederskribenten, et poeng mange syntes var riktig godt.
Derimot hersker det i ettertid ingen uenighet om at Kronprinsesse Sonja virkelig tok festivalen med storm, og særlig Klassekampens utsendte. Revolusjonens sindige fortropp befant seg plutselig i rollen som eksklusiv hofffotograf da Kronprinsessen og The Newport Jazz Festival All-Stars fant at de ville avbildes sammen i en pause under åpningskveldens klubb i Alexandra-kjeller´n, og han taklet oppgaven som en ekte Lord Snowdon.
Nest etter kronprinsessens nærvær, vakte naturlig nok reprisen på Miles Davis´ Molde-besøk størst oppstyr. Denne gang var det ingen magesyk, men noe humør-ømfientlig Miles som lot seg geleide til sin suite på Hotel Alexandra. Der tillot han etter endel om og men en improvisert pressekonferanse, som han innledet ved å hoppe opp på et bord og rape høyt. Et spørsmål om hvorfor han hadde med rockartisten Sting på sin nyeste plate falt i særdeles dårlig smak, og den uheldige spørsmålsstiller fra Dagbladet ble konfrontert med den hvite rases utnyttelse av svarte musikere, samt forkynt at spørsmålet hadde ødelagt dagen for Miles. Ødeleggelsen var likevel ikke verre enn at kveldens konsert forløp etter programmet, og om den nådde 1984-nivå eller ei er i ettertid blitt en diskusjon løsrevet fra både Sting og pressekonferansen.
Musikalsk holdt definitivt jubileumsfestivalen et verdig nivå, med glimrende utøvelse fra alle scener. Og i utkanten av musikken viste flere billed- og andre kunstnere sine arbeider - Arvid Pettersen, Arne Nøst, Sigmund Reite, Morten Børresen. De amerikanske jazzfilmene var på plass, og Norsk Jazzarkiv viste videoer med opptak fra tidligere festivaler. At det hele også endte med økonomisk overskudd, om enn ikke mer enn beskjedne 17 000 kroner, bidro ytterligere til at den 25. festivalen gikk over i historien som en av de aller mest vellykkede.
Mer fyldig var en syrlig leder i Romsdals Budstikke, som slo fast at stipendiet til Garbarek var mer enn velfortjent, men hvorfor hadde Kulturdepartementet blandet inn Molde- festivalen? Å oppnevne festivalstyret til stipendiekomite varen noe fattigslig jubileumsgave, mente lederskribenten, et poeng mange syntes var riktig godt.
Derimot hersker det i ettertid ingen uenighet om at Kronprinsesse Sonja virkelig tok festivalen med storm, og særlig Klassekampens utsendte. Revolusjonens sindige fortropp befant seg plutselig i rollen som eksklusiv hofffotograf da Kronprinsessen og The Newport Jazz Festival All-Stars fant at de ville avbildes sammen i en pause under åpningskveldens klubb i Alexandra-kjeller´n, og han taklet oppgaven som en ekte Lord Snowdon.
Nest etter kronprinsessens nærvær, vakte naturlig nok reprisen på Miles Davis´ Molde-besøk størst oppstyr. Denne gang var det ingen magesyk, men noe humør-ømfientlig Miles som lot seg geleide til sin suite på Hotel Alexandra. Der tillot han etter endel om og men en improvisert pressekonferanse, som han innledet ved å hoppe opp på et bord og rape høyt. Et spørsmål om hvorfor han hadde med rockartisten Sting på sin nyeste plate falt i særdeles dårlig smak, og den uheldige spørsmålsstiller fra Dagbladet ble konfrontert med den hvite rases utnyttelse av svarte musikere, samt forkynt at spørsmålet hadde ødelagt dagen for Miles. Ødeleggelsen var likevel ikke verre enn at kveldens konsert forløp etter programmet, og om den nådde 1984-nivå eller ei er i ettertid blitt en diskusjon løsrevet fra både Sting og pressekonferansen.
Musikalsk holdt definitivt jubileumsfestivalen et verdig nivå, med glimrende utøvelse fra alle scener. Og i utkanten av musikken viste flere billed- og andre kunstnere sine arbeider - Arvid Pettersen, Arne Nøst, Sigmund Reite, Morten Børresen. De amerikanske jazzfilmene var på plass, og Norsk Jazzarkiv viste videoer med opptak fra tidligere festivaler. At det hele også endte med økonomisk overskudd, om enn ikke mer enn beskjedne 17 000 kroner, bidro ytterligere til at den 25. festivalen gikk over i historien som en av de aller mest vellykkede.
Hovedsponsorer
Andre sponsorer
Samarbeidspartnere
