INTERVJU: Uncle Lionel fra katastrofe til parade
Uncle Lionel, eller Lionel Batiste som han egentlig heter, har vært en sentral figur på Moldejazzen i en årrekke, i følge han selv i over 12 år. Nå har han opplevd et dramatisk år etter flommen i New Orleans.
Ann Iren Ødeby (tekst og foto)
Han husker ikke helt eksakt hvor lenge han har vært med her i Molde, men at det er mer enn tolv år er han sikker på. Han traff klarinettisten Michael White som formidlet kontakten og siden har han trofast vendt tilbake hvert år.
- Det første året var det veldig bra her i Molde, og etter det har det også vært bra, ler han. Jeg føler meg ønsket her – alle er så vennlige.
Uncle Lionel er Grand Marshall, det er et veldig ærefullt oppdrag i New Orleans. Han går foran marchingbandet, viser hvor paraden skal gå og holder styr på de som følger etter. Paraplyen synes fra lang avstand, så de som går bakerst ser hvor de skal.
- Når jeg viser to fingre i været vet bandet at at de skal spille to kvartaler til.
Han spiller også, trommer, og han synger. I tillegg til å lede paraden hver dag, har han flere konserter med Ytre Suløen i løpet av festivalen.
Uncle Lionel bor i New Orleans og fikk livet snudd på hodet etter flommen i fjor.
- Det gikk to uker før jeg fant familien min igjen. Jeg dro fra New Orleans til Springfield, Arkansas og fikk tak i en tante der og var der i to dager, deretter reiste jeg tilbake til niesen min som bor i et hus som ikke var skadd. Det bodde jeg en uke, forteller Lionel.
Ikke bare mistet han alt han eide i flommen, også mange venner og bekjente er borte.
- Jeg mistet mitt syv måneder gamle oldebarn. For ett år siden begravde jeg min sønn, som var barnets bestefar, forteller han stille. Jeg har mistet mye – instrumenter, klær, penger, smykker, banjoen jeg arvet fra min tipp-tipp-oldefar – til og med tennene mine, han ler litt.
Men han har også opplevd mye støtte og velvilje fra venner og hjelpeorganisasjoner, og da folk begynte å flytte tilbake for rundt et halvt år siden stilte Røde kors opp med mat og annen hjelp.
- Jeg har mange venner som var veldig bekymret for meg – og norske musikere sjekket på internett for å finne ut om jeg var i orden, mange av vennene mine husket meg i sine bønner.
Mye er forandret i livet til Uncle Lionel. Tidligere var det mye liv i gatene i New Orleans.
- Vennene mine i nabolaget kunne sitte ute på verandaen, kanskje luktet det deilig mat og jeg fikk en skål gumbo. Alt dette er borte nå. Msuikkscenen er også berørt. Det er vanskelig å få samlet bandet mitt, Treme Brass Band. Nå er det er bare noen få av dem som fortsatt bor igjen i New Orleans.
Forholdene er dårlige i New Orleans, og fortsatt må vann flys inn til innbyggerne. Gatene i områdene som var hardest rammet er fortsatt fulle av gjørme og lukter råttent.
- Jeg er ikke ofte i de delene av New Orleans nå, det vil jeg ikke.
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
Velkommen tilbake 16.-21. juli 2007! |
|
|
;)
- Særdeles vellykket festival
INTERVJU: Møster her, der og overalt
