INTERVJU: Møster her, der og overalt
Har du oppdaget at noen artister under årets festival har fått mer spilletid enn andre, da har du nok rett i det. Den mest profilerte dette året er den unge jazzsaksofonisten Kjetil Møster. Bergenseren er på alles lepper, og på alle scener – og befinner seg bare i forstadiet av karrieren.
|
|
 |
JAN INGE TANGEN
Foto: Fire flate
Jeg treffer Kjetil Møster over en kopp kaffe på Alexandra, og han forteller at han nå har vært gjennom syv intervjuer i dag. Han skjønner enda ikke helt at han skal være gjenstand for så mye oppstyr. Dette er nok noe det tar en stund før han venner seg til, men det må han nok. I den siste tiden har livet hans blitt snudd opp ned, med priser og turnèvirksomhet til opp over ørene. Senest i januar i år mottok Kjetil den prestisjetunge jazzprisen ”årets internasjonale jazztalent” i konkurranse med musikere fra hele verden. Dette er noe den unge saksofonisten setter stor pris på.
TRASH METAL & JAZZ
Kjetil Møster startet sin musikkarriere allerede som seksåring, da han begynte å spille trekkspill. Dette var et knappetrekkspill, og gjorde ham raskt bevisst på akkorder og deres funksjoner. Etter dette gjorde han et kvantesprang, og begynte å spille bassgitar i band. Dette var ifølge Kjetil kanskje starten på hans vei mot dagens musiker, selv om sjangeren var trash og metal. Man kan nok kanskje finne igjen elementer av dette i musikken hans, selv om sammensetningen og intensjonene kanskje er noe ulik.
Etter dette ble han introdusert for saksofonen, og ble straks interessert i å utforske dette instrumentet. Det var først klassisk musikk som tok tiden hans, men mye takket være en god lærer ved Langhaugen videregående i Bergen fikk han originalskrevet samtidsmusikk mellom hendene, noe som også førte til at jazzen fikk sitt inntog.
Først når han tok et år på Sund folkehøgskole fikk dette rotfeste. Med gode lærer og et inspirerende miljø ble han ”hektet.” Dette førte Kjetil inn på jazzlinja ved NTNU i Trondheim og deretter ut i den store verden. Selv ser han på perioden ved jazzlinja som en forberedelse, og kanskje ikke en <I>utdanning<I>. Det man får som fundament der skal være grunnlaget for videre utvikling. Man skal ikke bli et mønster av skolen, men heller høste av erfaringene for så å bruke det til sitt eget. Han er glad for at jazzlinja ikke er som Berkley i USA, der han mener at man blir et produkt, og ikke en individuell musiker.
LYDBILDET
Med denne bakgrunnen skaffet Kjetil seg raskt et nettverk av med musikere, noe han i den siste tiden har høstet frukter av. Han har sammen flere unge musikere banet vei for ny norsk jazz, med blant annet The Core, Trinity, og den nå profilerte Kjetil Møster Sextet. Han forteller også at timeplanen hans er fylt opp med både kjente og ukjente prosjekter. Vi kan nevne Ultralyd, Zanuzzi Five,” og Mzn3, som senere i år skal til Japan for å spille inn plate og turnere sammen med Koto-spilleren Michhyo Yagi. Dette er for øvrig noe av det som inspirere Kjetil mest, nettopp det å skape nye konstellasjoner, og han samarbeider gjerne med musikere som man vanligvis ikke finner på jazzscenen.
Lydbildet er for ham det viktigste, og han setter sammen band mye etter musikernes individuelle kvaliteter, men det er viktig at disse kan utfylle hverandre i en sammenheng. Dette føler han at han får virkeliggjort i den nye sekstetten der besetningen er to basser, to perkusjonister, en gitarist og Kjetil selv på saksofon. Bruksområdene på disse instrumentene er så mange, samtidig som musikerne er de beste på sine instrumenter. Dette i sammenheng med Kjetils arrangementer skaper uante muligheter, noe publikum fikk en smakebit av på ”North Sea Jazz Festival” i Rotterdam.
- Salen var fullsatt, og jeg fikk veldig hyggelige tilbakemeldinger.
Denne konserten var en av seks konserter på turnèen han nå er ute på – et resultat av prisen på 20.000 dollar han vant i januar.
Han forteller videre at han skal verden rundt og han tar med seg ikke bare sekstetten, men også flere av dem han spiller med til daglig. Dette føler han er en fin gest til dem som har gitt ham muligheten til å komme dit han er nå.
TIDLIG MOLDE-DEBUT
Kjetil Møster skal spille fire konserter under årets festival, like mye som ”artist in residence”, noe han synes er svert hyggelig.
Molde jazzfestival har vært med på å gi ham muligheter, og helt siden han for første gang som 14-åring var med faren hit, har Molde gitt svært mye tilbake. Han forteller at The Core ble oppdaget da de for noen år siden spilte utenfor programmet. Året etter var bandet en del av programmet, og ble da introdusert for et større publikum. I år samarbeider de med gitaristen Nils Olav Johansen, et samarbeid som allerede har resultert i en kritikerrost spalte. I tillegg spiller han med Trinity, et 60-talls avant garde-inspirert band bestående av tre musikere, men som i år blir utvidet med pianisten Morten Qvenild. Alle disse er spennende prosjekter som Kjetil har stor glede av.
MYE I VENTE
I framtiden vil Kjetil fortsette med de prosjektene han nå har på gang. Det blir svært mye reising, og for å få logistikken til å gå opp har han måttet ty til litt hjelp. Det kan være vanskelig å få endene til å møtes, men så lenge det er gøy, og man har overskudd, kan man ikke få nok. Det gjelder å finne nye horisonter, ikke bare som individualist, men også i samarbeid med andre. Dette sier Kjetil at han får gjennom dem han nå spiller med. De gir inspirasjon, men betraktes samtidig som et verktøy for skaping av musikk. Sammen utgjør bandene en helhet, uansett sjanger og uansett besetning.
Kjetil Møster er en rolig, men bevisst mann, som etter en foreløpig kort karriere har opplevd mye - og som enda har mye i vente.
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
Velkommen tilbake 16.-21. juli 2007! |
|
|
;)
- Særdeles vellykket festival
INTERVJU: Møster her, der og overalt
