Teater uten kulisser

”Electra” er skapt som teatermusikk. Aleine – uten kulisser – blir det stående som de fleste soundtrack. Du savner – nettopp; bildene.

Tekst: Arild Rønsen

Foto: Vidar Ruud

 

Verket er en salig blanding av kunstmusikk og frijazz – og litt rock. I tillegg kommer sakrale element - synliggjort gjennom to yndige, greske vokalister. Elly Casdas og Folini Grammenou synger så vakkert, så vakkert. De skaper bilder. Og siden vi i utgangspunktet befinner oss i Hellas på Sofokles’ tid, ser vi gjerne for oss kvinner på 1.80, kledd i hvite, lange kjoler – som bare er ute for å friste.

 

INNADVENDT

Det hele åpner med at Patrice Heral trakterer tablas. Etter hvert får han følge av Arve Henriksen, som får sin trompet til å låte som et bukkehorn, før Eivind Aarset faller inn.

Musikken er innadvendt, et inntrykk som forsterkes av at musikerne sitter og leser noter. Det er mulig det handler om at de har hatt liten tid til å øve, men dét endrer ikke inntrykket fra tilskuerplass. Er dette materialet virkelig så komplisert at det ikke er mulig å lære det utenat? Jeg kan ikke skjønne det.

Og når ensemblet etter et kvarters tid går over til å spille ”ordendtlig” jazz – da forsterkes dette inntrykket ytterligere. Det er så deilig å se Arild Andersen vende seg til sin trompeter – og smile bredt! Slikt er jo bokstavelig talt ikke mulig, all den stund du står med nesa nede i et partitur.

De spiller streit 4/4, og kapellmesteren spiller et rock-kor på sin kontrabass som Miroslav Vitous ville misunt ham.

Eivind Aarset gjør også vidunderlige saker med sin gitar. Underveis ryker han riktignok en streng, men taiminga på reparasjonsarbeidet er så presist at det nesten synes planlagt. Men det er ikke poenget. Poenget er at han er en mester i å hente inn tonene og klangene. Mer enn å skape noe, får Aarset det til å høres ut som om han bare bringer videre noe som allerede fins der ute et sted, et eller annet sted der ute i kosmos. Han anskueliggjør hva Rolling Stones-gitaristen Keith Richards sier: - Alle de fine sangene ligger der ute og venter på oss; det gjelder bare å catche dem.

 

NYDELIG!

”Electra” er delt i tre, og med halve regjeringa i salen skal Andersen ha for sitt lille brekk mellom fase to og tre: - Det er om å gjøre å stemme litt også; det er jo valgår i år…

I andre del av andre del inntreffer det flotteste i hele konserten: En av de greske vokalistene får lov til å synge en hel, ganske så vanlig liten sang. Ikke akkurat tre akkorder a la Willie Nelson, men oooooh – så nydelig!

Dette ville jeg gjerne hatt mer av, til fordel for alt fyllstoffet; det er lenge siden det var interessant å se noen - denne gang Patrice Heral - sample seg sjøl og lage ”morsomme” lyder på et instrument du ikke kjenner, gjerne kopla opp mot egen vokal. Arve Henriksen bedriver også denne øvelsen i tide og utide, mest i utide – spesielt med tanke på at det står to fantastiske vokalister og hviler rett bak sceneteppet.

Mye fint, men såpass langdrygt at det burde vært stramma opp. Less is more, som det heter. Heller en drøy time med knallstoff, enn snaut to timer halvveis.


NYHETER
Kjetil Møster årets unge internasjonale jazztalent.

LES MER
Vellykket Moldejazz avsluttet 23. juli
Den 45. jazzfestivalen i Molde ble en suksess med mange musikalske høydepunkt.
LES MER
Jormins kirketid

LES MER
Everything is Everything
Radka Toneff Minnefond 2005
Yrke: Vibrafonist
Uten nerve
- I have hope
Haynes for President!
Bojan Z – Et originalt fyrverkeri
Teater uten kulisser
Trio Mediæval
New Orleans til neste år med BTI Nordic?
Arild Andersen - Med kjerne i musikken
Dagspass på Moldejazz og ledige hotellrom!
EKSTRAKONSERT MED OLA KVERNBERG TRIO OG EBOU SECKA WOLOFF EXPERIENCE
Nyt klubbkveldene på Moldejazz!
Årets barneprogram og nytt barnemotiv
Ny samarbeidsavtale for Moldejazz
Moldejazz 2005 Programnyheter!
Ane Brun, Thomas Dybdahl og Jaga Jazzist på Romsdalsmuseet
Lauryn Hill til Moldejazz!
Artist in Residence 2005 - Arild Andersen
Første konserter ut for Moldejazz 2005
Årets Jazzkunstner 2005
Velkommen tilbake 17.-22. juli 2006!