Tekst: Ann Iren Ødeby
Foto: Vidar Ruud

- Det er kjempehyggelig å bli spurt, det hadde jeg ikke regnet med, forteller en fornøyd Andersen, søndagen før festivalen starter. – Og jeg måtte ta en dags betenkningstid, men jeg opplevde vel at det var sånn; give an offer you can’t refuse.

I år er sjette året Moldejazzen har invitert en Artist in residence. De siste årene har man annen hvert år huset en internasjonal, etablert musiker og en ung, norsk lovende musiker.

- Jeg må vel være ung og lovende jeg da, ler Andersen hjertelig. Det er stort å følge i kjølvannet av Corea, Metheny og Brecker, og jeg tror aldri jeg har forberedt meg så godt til noen festival, ikke engang når jeg har hatt bestillingsverk. Jeg må ha fire forskjellige fokus og har øvd mye til alle fire konsertene.

I utformingen av rollen som residerende artist har Andersen stått ganske fritt, men konserten ”Elektra” var allerede på programmet før han visste han skulle være Artist in residence. Festivalen kom med ønske om en solokonsert og ytterligere to konserter.

- Trioen med Paolo Vinaccia og Ferenc Snetberger har ikke spilt i Norge før, men vi har vært i Rainbow studio og spilt inn en cd. Da sto det igjen en konsert, og jeg tenkte; hva i all verden kan jeg gjøre som jeg ikke har gjort i Norge før. Nana Vasconcelos bor i Brasil og da jeg var der i desember snakka vi om å gjøre et samarbeid som ikke var vinkla opp mot tradisjonell jazz. Allerede da tenkte jeg på Kudsi Erguner. Nana visste ikke hvem Kudsi var og Kudsi visste ikke hvem Nana var, men de hadde tillit til meg som katalysator for prosjektet. Jeg kan høre det for meg, det kan bli veldig flott. De har samme måten å gå inn i musikken på, veldig lik og veldig fredelig.

- Fredelig?

- De er fredelige mennesker – sjelfulle, de har en kjerne i sin egen musikk. De kan sitte på en scene og formidle musikk uten store fakter – man føler at de har musikken i seg, og er i stand til å formidle den. Det er en kvalitet jeg tidligere har opplevd med for eksempel Don Cherry. Det handler ikke om å spille høyt og fort, men å være i stand til å være i sin egen musikk. Det er også sånn jeg har lyst til å være, og jeg håper å kunne ha en slik balanse, men det er ikke dermed sagt at jeg blir oppfattet sånn.

For Arild Andersen er musikk en så stor del av livet at den må behandles seriøst.

- Når man går på en scene er det en egotrip, man forventer at folk skal høre etter. Man må også øve på å formidle – gjøre publikum trygge på det, og det er en stor ting.

Han har også sagt nei til spillejobb på Lincoln Center i New York fordi han hadde spillejobb på den lille klubben Herr Nilsen i Oslo.

- Jeg hadde spillejobb den kvelden og har satt min stolthelt i å ikke hoppe etter jobber på den måten.

Det er ikke ofte Andersen får anledning til å være på en hel festival, men denne gangen blir han helt til slutt.

- Dessverre kommer jeg ikke til å orke å høre så mye, jeg må holde harddiscen rein for virus, men det er mye jeg kunne tenkt meg å høre her.

Konsertene Arild Andersen skal holde denne uken blir:

Mandag i Bjørnsonhuset: Elektra

Tirsdag i Forum: Solokonsert

Torsdag i Kulturhuset: Trio med Snetberger og Vinaccia

Lørdag i Bjørnsonhuset: Trio med Vasconcelos og Erguner