Hva er jazzhumor? Et enkelt svar: Humor hos jazzfolk. Men hva er det som er spesielt med den? Da trengs det mer enn ett enkelt svar. Kanskje en hel bok.
Slik innledes den kommende boka om norsk Jazzhumor, et verk jazznestorene Petter Pettersson og Bjørn Stendahl har arbeidet med de siste årene, og til høsten kommer den etter planen ut. Her i Fire Flate vil vi gi en smakebit fra boka hver dag under festivalen. En jazzanekdote hver dag!
– Petter hadde idéen, sier Bjørn Stendahl, som stiller til intervju iført de hippeste solbrillene på denne siden av James Dean. Rett før Stendahl ankommer den italienske kafeen på Skillebekk, tikker det inn en sms: «Lettere galvanisert. Tre minutter til.» Selv trodde jeg det betød at mannen kom direkte fra et fuktig nachspiel, men folk med greie på realfag vil forstå at galvanisert betyr forsinket. Tørr humor er altså ikke mangelvare hos herr Stendahl, som ellers er kjent for å nekte å la seg frakte med fly på grunn av forurensningen, og i protest mot tabloidformatet ikke har lest Dagbladet siden første januar 1985. Stendahl er en mann med både mot og meninger, og det han ikke vet om jazz, er ikke verdt oppmerksomhet. Han er egentlig arkitekt, men har gjennom årene innehatt en rekke tillitsverv i norsk jazzliv, utgitt kilometervis med bøker og artikler, vært redaktør for Jazznytt og Jazzjournalen, bare for å nevne noe.
Boka Jazzhumor har forbilder i USA, nemlig Jazz Anecdotes av Bill Crow, som nylig fikk en oppfølger i Jazz Anecdotes – Second Time Around. Den første har vi ikke lest, men den siste anbefales på det sterkeste, den er også tilgjengelig som e-bok. Forfatterne har også hatt glede av Leonard Feathers utgivelse Laughter From the Hip, som kom i 1990. I prosessen oppdaget Pettersson og Stendahl at Big Chief-musiker og instrumentmaker Gustav Kramer arbeidet med liknende stoff, og dermed slo alle tre sine pjalter sammen.
– Er dette stort sett norsk materiale, basert på norsk jazzhumor?
– Ja. Det finnes jo lite dokumentasjon av dette fra før av. Mange av historiene har levd lenge i miljøet, men vi har prøvd å holde oss til originalene, som det heter, for ofte lever jo slike vitser sitt eget liv etter en stund. Vi savner kanskje litt materiale fra yngre folk for vi vet jo at humoren blant jazzfolk er høyst levende. Fremdeles!
– Mye av dette stoffet gjenspeiler vel en tid som er over, men likefullt historisk interessant? Norske jazzfolk spiller jo ikke i smoking nå, noe denne historien forteller om:
«Noen små barn sto og skrøt av sine fedre. – Pappa’n min har en innmari fin pyjamas – med gullstriper! – Pappa’n min har klesbutikk og sover i silkepyjamas! – Pappa’n min er musiker – han sover i smoking…»
– Selvsagt handler dette i stor grad om en annen epoke enn vår. Mange av de amerikanske anekdotene er jo også antirasistiske, med røtter i perioden da det var svært uvanlig at svarte og hvite musikere spilte sammen. Swingkongen Benny Carter hadde på slutten av 30-tallet en pianist som var veldig lys i huden. Det var jo slik den gangen at de svarte spilte og de hvite danset, og i pausen kommer et dansepar bort og spør Carter: – Har dere virkelig en hvit pianist i bandet? Carter svarer: – Jeg veit ikke, jeg ha´kke spurt´n!
– Flere eksempler?
– Haugevis, jeg kan jo ta den om André Previn, som på 50-tallet var jazzpianist med svarte medspillere. Han spilte en gang i Baltimore, kanskje ikke det minst rasistiske stedet i verden, og etter en triokonsert kommer to karer bort og skryter av hvor bra han var. Men etter hvert kommer det fra den ene: – Si meg, mister Previn, hvorfor spiller De ikke med musikere av Deres egen rase? Da svarer han: – Jeg har tenkt mye på det, men jeg har ennå ikke funnet to jøder det swinger av!
Så er vi klare for dagens anekdote, hentet fra boka om Jazzhumor:
En trommeslager hadde fått en bra betalt jobb en nyttårsaften på Frognerseteren ved Oslo. Men i påvente av en god hyre, hadde han lesket seg en smule på forhånd, såpass mye at han fikk beskjed om å reise rett hjem igjen uten jobb og uten betaling. Frognersetertrikken på vei ned til byen var helt tom så tidlig på kvelden; det var bare trommeslageren og billettøren som satt der og tittet på hverandre. Endelig kom det fra trommeslageren:
– Du er heldig, du – som har jobb på nyttårsaften!
Finn en god tittel – vinn gratis bok!
Alle Fire Flates lesere inviteres herved til å finne en sløy tittel til boka, ettersom det ikke er på plass ennå. Send ditt forslag til post@fireflate.no innen fredag 18. juli kl. 20! Har du flere forslag, send gjerne alle.