| 1977: Roligere tider |
 |
|
|
|
1977 var det året da tre bluesentusiaster i Bergen leide privatfly for å få oppleve Muddy Waters. Så oppslukt var de av den forestående begivenheten at de så feil på kalenderen og ankom en dag for tidlig. Om de fikk overvære en av Waters to konserter, sier historien ikke noe om.
Det mest dramatiske som skjedde på 77-festivalen, var vel at Wallace Davenport og hans New Orleans-musikere ble rotet bort på europeiske flyplasser, og ankom Molde Kirke like før konserten. Dramatikk, omenn i mindre grad, knyttet det seg til veteranen Jabbo Smith, som lot tilhørerne vente svært lenge før han satte hornet til leppene. Den nesten sytti år gamle trompeteren hadde ikke mye å gi i Molde, men spilte seg opp etterhvert, iallefall såpass at skandalen ble unngått. Mange års fravær fra musikken lot seg ikke kompensere med beundringsverdig vilje, og Smiths iherdige øvelse på hotellrommet gav ikke så mye uttelling i Alexandrakjelleren. Men hans comeback siden har utviklet seg fint.
Om Jabbo Smiths musikalske bidrag ikke vil bli husket, fikk festivalens store amerikanske navn, Max Roach, satt tingene på plass da han fikk møte Smith, og utviste en dypfølt respekt for den gamle mester.
Som vanlig var selve jazzfestivalen omkranset av en del andre aktiviteter. Umiddelbart i forkant av festivalen ble det avholdt et amatørseminar for unge musikere, vesentlig fra fylket. I selve festivaluka spilte Teatret Vårt «Woyzeck», og kunstutstillinger kunne påsees både i Molde Kunstforening og Galleri Karyobin. Dessuten var Bjørn Sørim fra Den Amerikanske Ambassade i Oslo påny på plass med minneverdige jazzfilmer, stadig et gratis tilbud til festivalgjestene. Fra samme ambassade avla fungerende ambassadør Paul Bremer III og hans kone jazzfestivalen et besøk. En vakker sjekk kunne de også overrekke arrangørene.
For annet år på rad kom funksjonshemmede til Molde for å overvære konserter, og som foregående år ble leiren på DH-skolen en suksess.
«Naustet» slo til med et foruroligende sterkt program dette året, Alf Cranner/Odd Børretzen én kveld, Jan Erik Vold/Kåre Virud med sitt Dylan-program den neste, og nye kvelder med Stig Nilsson, Rune Sundby, Filiokusteatret, Dukketeatergruppa i Molde, Hørkelgaiddan, Jeremias Bakfot og som vanlig Prots i allsangform. Nevnes skal også oppføringen av «Trappen» av medlemmer av Handicappedes Ungdomsklubb, Molde. Jo, «Naustet» forsvarte sin plass i festivalprogrammet med all mulig ære.
Selv om Staten bevilget 125 000 kroner og Molde kommune økte sin bistand fra 20 000 til 25 000 kroner i 1977, kom festivalregnskapet likevel ut med et underskudd på ca. 10 000 kroner. Selv ikke rekordstor publikumstilstrømning var nok til å berge festivalen helt økonomisk uskadd i land, men på den annen side var ikke skaden større enn at konferansier Johs Bergh trygt ønsket velkommen tilbake i 1978 etter at siste festivalkonsert var over. |
|
|
|
|
|
|
|
|
