1970: Inn på statsbudsjettet
1970-festivålen var den tiende i rekka. Jubileumsgaven fra de bevilgende myndigheter var den etterlengtede plassen på statsbudsjettet. 30 000 kroner lød budsjettposten på, og sammen med 10 000 kroner fra Molde kommune, 7000 fra Rikskonsertene, 8000 fra Kulturrådet (øremerket til oppføringen av Fred Nøddelunds «Atlantis») og i tillegg Riksteaterbesøk, og enda endel kroner fra glade givere, ble tilskuddet i alt på 58 000 kroner i 1970. At årets festival kostet 226 000 kroner, og gikk 9000 kroner i underskudd, ble notert, men skapte ingen panikk.
|
|
|
|
 |
Nok en gang var det en «festival of jazz and contemporary arts» som ble avviklet. Godt avviklet, også, for Moldes etterhånden rutinerte festivalstab gjorde ingen feil.
Men etter festivalen lot både publikum og arrangører til å være enige om at ikke alt hadde vært som det skulle likevel. Noe av tidligere års intime festivalatmosfære hadde ikke vært til stede denne gang. Og man kunne høre festivalstyret, ni år etter den spede start, mumle om behovet for en viss nedtrapping av festivalen.
Frode Thingnæs fikk «Buddy», Johs Bergh var tilbake som konferansier og NRK-staben talte folk fra begge medier. 50 000 kroner betalte NRK for kjøp av opptaksrettigheter, og også svensk og tysk TV var på plass for å sanke inntrykk av denne forunderlige festivalen i en liten by utenfor internasjonal allfarvei.
Men om den internasjonale deltakelsen på 70-festivalen var stor, var én musiker spesielt savnet i Molde dette året: Dexter Gordon. Tenoristen ble nektet arbeidstillatelse i Norge, i det Justisdepartementet henviste til en lovpassus som gav adgang til å nekte narkotikadømte arbeidstillatelse i Norge. Gordon var noen år tidligere blitt dømt for et slikt forhold i Frankrike. Han hadde sonet, gjennomgått avvenning, og bosatt seg i Danmark. Både der og i Sverige arbeidet han.
En avisdebatt reiste seg brått og hektisk. Odd Bang Hansen hudflettet de bestemmende myndigheter i artikkelen «Vårt fine land!» Dagbladet spurte på lederplass: «Har et kulturland råd og lov?» og stilte seg mildt sagt tvilende til departementets avgjørelse. Departementet forklarte at søknader om arbeidstillatelse fra tidligere narkotikadømte ble meget strengt behandlet. I tilfellet Dexter Gordon fantes ikke noe som tydet på at han var nært nok knyttet til Norge til at tillatelse kunne gis, het det.
«Noe til attføringsvirksomhet!» kommenterte Molde-arrangørene. På sett og vis fikk de det siste ord, for etter at debatten hadde stilt Justisdepartementets avgjørelse i et stadig underligere lys, fikk Dexter Gordon arbeidstillatelse i 1971, og fikk en varm mottakelse av sine venner i Molde.
Bildetekst:
Knipsende venner knipset i 1970- Karin Krog og Dexter Gordon. |
|
|
|
|
|
|
|
|
