| 1990: 30-års jubileumsfestival |
 |
|
|
|
Om en Molde-festival noen gang har vært imøtesett med forventninger, gjelder det 1990-festivalen. Ikke bare var den nummer tretti i rekka, og således et godt påskudd til å jubilere; festivalen lokket også med et program der etablerte Molde-favoritter og nye, spennende navn knivet om plass og publikum. Hele fire konferansierer sørget for å lose de mange arrangementene i havn. Anne Grete Preus tok seg sikkert og godt av konsertene; Harald Heide Steen jr. introduserte bop- musikken i Hotel Alexandras restaurant, dit den hadde flyktet fra den tradisjonsrike, men ulykkelig ominnredede "Kjeller´n"; på Kulturhuset hersket Viggo Sandvik med fynd og klem, mens Rolf Arly Lund ordnet resten, innen- og utendørs.
Etterhvert som jubileumsfestivalen skred frem, ble det klart at den ville gå over i historien som en av de ypperste, kanskje den aller beste så langt. Stan Getz slo an tonen allerede åpningsdagen, og selv om enkelte reagerte negativt på hans tidvise bruk av synther i bandet, hadde ingen noe vondt å si om hovedpersonens spill. Første kveld presenterte også sovjeterne Mikhail Alperin, Arkadij Shilkloper og Sergeij Starostin seg som en original, besettende trio, og da tålte man vemodet ved at Art Blakey nok framsto som en svekket kraft sammen med sine "budbringere".
Palle Mikkelborg har en høy og lysende stjerne i Molde, og gjorde ingenting for å svekke verken høyde eller lyskraft da han ledet sine medspillere gjennom tirsdagens konsertbegivenhet. Det samme gjelder Jan Garbarek, hans jubileumskonsert torsdag ble festivalens definitive høydepunkt for mange. Også konserten med Take Six ble en publikumssuksess, uten at alle som ønsket å høre den amerikanske vokalgruppa slapp inn i Idrettens Hus, dit konserten var flyttet fra Molde Kirke på grunn av den enorme interessen. Idrettens Hus fungerte forresten nesten perfekt som konsert lokale gjennom hele festivalen, dels på grunn av Arne Nøsts storartede scenografi, dels fordi demping og lydproduksjon i hallen gjennomgående var meget god.
Ikke bare konsertene, men også de fleste klubbene kunne notere større pågang enn brannforskriftene kunne imøtekomme. Det samme skjedde ved et par tilfeller i 1989, og fortsetter de siste to års tendens, får Molde-festivalen et "overbefolkningsproblem" å ta i tu med, uten at løsninger i form av større lokaler ligger i dagen.
Som vanlig var festivalens musikalske kjerne kranset av flere "frynser". Daglige gateparader og utekonserter på Rådhusplassen fylte Molde sentrum med festival-liv. Molde kino viste både "Round Midnight", ´Bird" og, som den første kino i Europa, "Straight No Chaser", dokumentarfilmen om Thelonius Monk. En rekke utstillinger med arbeider av blant andre Kjell Erik Killi Olsen, Olav Leon Roald, Sven Hellberg, Tone Vestøl og Arne Nøst var åpne, og de som ønsket å senke seg ned i et "Tonebad" kunne gjøre det i Molde rådhus.
Nytt av året var et gedigent pressesenter på Hotel Alexandra, i regi av Televerket. Dette ble flittig benyttet av blant andre en splitter ny avisredaksjon, et ektefødt barn av musikkavisen PULS. Redaktør Arild Rønsen & Co skrev et lite stykke pressehistorie ved å produsere en daglig gratisavis på MacIntosh i Molde (natt), trykke den i Oslo (morgen) og distribuere den i Molde (dag) hele uka igjennom, og bidro sterkt til å gi festivalen et informativt og underholdende bindeledd mellom arrangement og publikum. |
|
|
|
|
|
|
|
|
