| 1981: Festivalen flyttes til Ålesund? |
 |
|
|
|
Den 21. festivalen fikk en musikalsk uortodoks "reserveåpning" på Naustet Vårt, idet et aldeles uannonsert band tiltvang seg oppmerksomhet. AKB-ml, eller Administrasjonskomiteens Band Musikklaget, bestående av festivalstyremedlemmene Petter Slowhand Petterson jr., Arve Loco Hansen, Bjørn Krupa Friisvold, Tore Miles Strande og Magne Sinatra Orten, ga til beste(!) ett nummer, og høstet stor applaus, både for musikken og opptredenens barmhjertige lengde.
Av festivalens øvrige musisering kom saksofonduellene mellom Red Holloway og Sonny Stitt til å bråvekke minner hos de virkelige festivalveteranene, som var raske til å trekke sammenlikninger med Sonny Stitt-Dexter Gordon-tvekampen i 1963. En annen saksofonist som satte sitt preg på festivalen (og etterhvert vice versa) var amerikanske Richie Cole, som ikke nøyde seg med å spille konsertene sine. Han deltok i gateparadene, jammet på Hjertøya og avsluttet på havna natt til søndag, i jam med nevnte Slowhand Petterson jr. og et ukjent antall folkelige gitarister ombord i eventyrer Ragnar Thorsets skute.
Forøvrig er en del av 81 -festivalen bevart på plate, i form av Arild Andersens "A Molde Concert". Denne konserten, samt Søyrs opptredender med Allan Botschinsky og den eventyrlige Dylan-kvelden i et tettpakket Naust blir stående som eksempler på norske høydepunkter fra dette året.
81-festivalen tonte likevel ikke ut på en helt ren tone. Tvil ble nemlig sådd om hvorvidt Moldes bevilgende myndigheter fortsatt aktet å la festivalen få skjenke sine gjester pils på kommende års festivalklubber. Fra fremtredende styre hold sivet et strategisk rykte ut: "Inndras bevilgningen, kan vi komme til å måtte flytte neste års festival til Ålesund."
Sterkere kan det knapt argumenteres i Molde, og festivalen har da heller aldri fått problemer med verken manglende øl eller uhåndterlig fyll.
Johs Berg hadde satt aktuell tekst til Tad Dammerons Lady Bird, og medlemmer av festivalstyret imponerte både seg selv og andre ved framførelsen på Naustet vårt. Om teksten humpet litt her og der, sto det i stil til det musikalske nivået ved urfremførelsen:
"Her er man vokalist med et band, som ikke kan spelle,
en ikke sangbar tekst skal jeg presse ut av min smelle,
her i vår vakre sal,
jeg hauker som en gal
for nå er det jazz festival. .....
No ser eg atter Molde slik som vi vil ha den,
en masse hotfolk vandrer rundt i hoved-gaden,
gleden er maksimal
enorm og kolossal,
for nå er det jazzfestivaL....
KOR:
- på non toner vi bommer
- men nå vil vi ha trommer
- vent ei skjønn sang fra vårt kor
- stygt ja, men gleden er stor!
Jazzfestival igjen og kanskje blir det den siste,
til neste år vi av Ålesund kan la oss friste,
men her i byen vår
vi håper man forstår
at svært så nødig vi går.
Her kommer melodi´n igjen, den er jo så vakker,
på forhånd vi for all applaus hjertelig takker,
festivalstyrets band
det beste i vårt land
god festival alle mann
........og kvinner." |
|
|
|
|
|
|
|
|
