Søk:
Organisasjon og utvikling i 80 åra
De første 20 årene i festivalens historie var Otto «Kikkan» Sættem det personifiserte bilde på Moldefestivalen. Som festivalpresident og med sin menneskelige utstråling og kontaktskapende evner kom han til å stå sentralt i mediabildet år etter år. Dette mens de andre festivalsliterne planla festivalen på kjøkkenbordet i de tusen hjem og gjennomførte den fra sine forskjellige ståsteder bak sceneteppet.

Etter Kikkans avgang som festivalpresident i 1980 oppsto på en måte et vakum hvor festivalen gikk inn i en mere flat organisasjonsstruktur hvor medlemmene i festivalstyret sto ansvarlige for sine definerte ansvarsområder.

l alle festivalens år har likevel Petter Pettersson jr. satt sitt preg på festivalen som «Sjefsideolog», og fri mann på laget. Med sine kunnskaper og vurderingsevne har han vært en uvurderlig ressurs for festivalen under hele dens eksistens.

Fra den første Mileskonserten i 1983 ble på en måte ambisjonene for festivalen endret og behovet for bedre koordinering og organisering av arbeidet økte. Samtidig følte mange i festivalstyret seg utbrent under belastningen av alle administrative oppgaver som måtte utføres på fritiden. Behovet for å styrke visse ledelsesfunksjoner var tilstede.

Dette førte til at festivalen fra 1985 gikk over til en mere «toppet» organisasjon og Magne Orten ble valgt til formann i festivalstyret. Som organisator og strateg gikk han til oppgaven med følgende målsettinger:
-Beholde festivalens forskjellige kvaliteter.
-Profesjonalisering av organisasjonen og avlaste styremedlemmene for løpende administrative oppgaver.
-Bedre festivalens økonomi bl.a. ved å trekke inn byens lokalbefolkning, næringsliv og kommunen.
-Utvikle festivalen som opplevelse bl.a. ved å utvikle miljøet omkring festivalen.
-Utvikle festivalens organisering og strategiske planlegging.
-Bedre rekrutteringen til organisasjonens avdelinger og trekke inn i festivalen nye krefter og lokale ressurspersoner.

Utviklingen har ført til at de fleste av disse målene er oppnådd ved 30-årsjubileet. Bl.a. har festivalen greid å få bedre kontroll med økonomien og lagt grunnlag for nye inntektsmuligheter.

I 1987 ble organisasjonen og ledelsesfunksjonene ytterligere styrket ved at Bo Grønningseter ble ansatt som festivalens daglige leder. Da hadde allerede Rolf Bugge jr. (Booker little) vært engasjert i halv stilling, i et samarbeid mellom Norsk Jazzforbund og festivalen, med særlig oppgave å arbeide med booking av band - en oppgave han fortsatt har. Flere personer er i tillegg tilknyttet festivalen i perioder på engasjementsbasis.

Samtidig med denne styrking av administrasjonen ble det innført en ny organisasjonsplan som bl.a. innebærer at flere personer jobber på årsbasis innenfor de forskjellige ansvarsområder. Styret gikk da over til å bli mere strategiorgan og programråd hvor de store linjer ble trukket opp. Det ble også innført rammebudsjettering og delegasjon av myndighet til de enkelte grupper.

l den siste femårsperioden har den bevisste satsingen ført til at bidragene fra næringslivet (sponsingen) har økt betydelig, mens den offentlige andel dessverre har gått ned i forhold til budsjettvolumet.

Festivalen er ført mer ut i gatene ved at det er satset på miljøskapende tiltak på torget/rådhusplassen ved siden av at Fiskerimuseet og Romsdalsmuseet er tatt i bruk til festivalarrangementer for publikum.

Nå satset festivalen på en profil med sterke og jevne konsertnavn, samtidig med presentasjon av nye og ukjente, men spennende navn. l tillegg har festivalen lagt an en noe bredere profil ved å invitere til besøk av yngre publikummere gjennom rockearrangementer og "beslektet" musikk. Som alternativ til Naustet Vårt, som ble lagt ned i 1987, krydres festivalen med alternative arrangementer som utstillinger, teater og andre såkalte «frynsearrangementer». Kvalitet, mangfold og nytenking har vært nøkkelbegreper i denne utviklingen.

Festivalen har hele tiden arbeidet med å øke interessen og oppslutningen om festivalen lokalt. l 1988 ble det et gjennombrudd på dette arbeidet ettersom selskapet Molde Vekst fattet interesse for å være med og utvikle en lokalbasert organisasjon med det siktemål å støtte opp om festivalen, både økonomisk og faglig. Målet var også å opparbeide og beholde ny lokal entusiasme for festivalen. Etter initiativ fra Molde Veksts daglige leder Svein Aamot så Stiftelsen Molde Int. Jazz Festival dagens lys i 1989.

Stiftelsen er nå etablert med en viss grunnkapital og tilknyttet en del nøkkelpersoner i det lokale næringsliv.

Denne «moderniseringen» av organisasjonen har ført til at festivalarbeidet går lettere uten at festivalens image har endret seg vesentlig. Riktig nok er scenene blitt større, pengene flere, utstyret tyngre, bandene dyrere og publikum yngre og flere. Men festivalen har likevel maktet å beholde den intime stemningen og spesielle atmosfæren som eksisterte i festivalens første år, og som festivalen er kjent og elsket for av både musikere, mediafolk og publikum verden over.

Hedersbevisningen "Molderosen" ble utdelt hvert år også i perioden 1980-1990. Statuttene for utmerkelsen går i all enkelhet ut på at rosen overrekkes en person som på en eller annen måte har bidratt til å gjøre Moldes navn kjent og respektert. Innehaveren kan smykke seg med tittelen IMR (Innehaver av Molderosen), men må samtidig huske på utmerkelsens eneste plikt: å sende julekort til Moldes turistsjef.
Følgende personer har til nå fått «Molderosen»:

1967: Thorleif Østereng
1968: Odd Bang-Hansen
1969: Gunnar Bull Gundersen
Johs Berg
1970: Randi Hultin
1971: Omar Heide Midtsæter
1972: Jo Vogt
Bibben Gust Fagerstrøm
1973: Svein Erik Børja
Tor Skille
1974: Kjersti Fagerheim
Erling Wicklund
1975: Otto Chr. Sættem jr.
Petter Pettersson
1976: Lars Otto Wollum
1977: Bjørn Sørum
1978: Ingrid Furseth
Reidar Wergeland
1979: Terje Mosnes
1980: Bjørn Stendahl
Kaare Paulsen
1981: Knut Ingebrigtsen
1982: Bent Inge Bye
Knut Borge
1983: Stein Kagge
1984: Roger Engvik
1985: Per Husby
Jan Horne
1986: Einar Bergh
1987: Roald Heigheim
1988: Gerd Skår
1989: Trygve Lundemo
1990: Ragnar Auglænd
Pawel Brodowski
Borghild Maaland

Utskriftvennlig versjon Del denne side