Soulmusikken lever i beste velgående takket være artister som Stephanie McKay. For de som likte konserten med Laureen Hill på Romsdalsmuseet i 2005 er det bare å rette kursen mot kulturhuset for het klubbnatt torsdag 17.07. Mckay plukker nemlig opp mikrofonen der Laureen la den fra seg og leverer soul som det syder, oser og sparker av. At man finner influenser av både rock, pop, funk og hip hop i Bronx-jenta McKays egenkomponerte musikk er langt fra et minus, det gir henne et særpreg som gjør at hun stikker seg ut fra massen av wailende soulsangere.
Oppveksten i den kulturelle smeltedigelen Bronx, hvor hun var eksponert for alt fra salsa til Sinatra, er en viktig ballast for McKay. Foruten et utall av koroppdrag har McKay vært med acid jazz-bandet The Brooklyn Funk Essentials og vært en del av jentebandet Promise. Det var imidlertid da hun kom til engelske Bristol for å gjøre sin første soloplate sammen med Portisheads Geoff Borrow - Ifølge McKay en ekte visjonær - at ting tok av. Det soniske eksperimentet som dennee Bronx/Bristol-forbindelsen innebar fikk kritikerne til å ta frem superlativene da McKays første soloalbum kom 2003.
I 2006 kom en EP-oppfølger, fremdeles Barrow som samarbeidspartner, hvor Portishead-soundet er tonet ytterligere ned til fordel for McKays eget signifikante uttrykk. Låten ”Tell It Like It Is” er en god indikasjon på hva vi kan vente oss når neste album snart kommer ut. McKay er dirty og groovy i fremførelsen, men også samfunnsbevisst når hun i denne låten fremfører sin såre klagesang over kaoset i verden, referansen til Marvin Gayes ”What’s Going On” ligger i dagen. Ryktene om soulmusikkens død er sterkt overdrevet!
Stephanie McKay kan du høre på Romsdalsmuseet torsdag 17. juli kl 18.
http://www.stephaniemckay.com/