<![CDATA[
<body>
<h1>Månedens anbefaling - OM MOLDEJAZZ - Moldejazz</h1>
<h2>Moldejazz - Månedens anbefaling.</h2>
<br><br><h3>Moldejazz,Månedens anbefaling,jazz,internasjonal</h3>
<br><br><p>
<b></b><br></p><p><br><strong>Månedens anbefaling - Desember 2008<br></strong>av Finn Frode Fegth<br><br><strong>Bruce Langhorne – The Hired Hand <br></strong>(Utgitt 2005, innspilt 1970)<br><br><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/6874/Bruce_Langhorne_-_cover.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=210,height=210');"></a><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/6874/Bruce_Langhorne_-_cover.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=190,height=190');"></a><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/6874/Bruce_Langhorne_-_cover.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=190,height=190');"><img id="img_avsnitt_pic_9906" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; BORDER-BOTTOM: 0px" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/6874/Bruce_Langhorne_-_cover.jpg" width="150" name="img_avsnitt_pic_9906"></a><br><br>Bare for å gjøre det helt klart først som sist: Ingen har noen gang påstått at dette er en Jazzplate. Men for å si det sånn omtrent som Duke Ellington sa det: ”Jeg bryr meg ikke om hva du kaller musikken, det viktigste er at det er den rette musikken.”<br><br>Bruce Langhorne spiller amerikansk folk. Han var nokså sentral i folkrockmiljøet i Greenwich Village på 60-tallet. Og spiller bl.a. gitar på noen av albumene til Bob Dylan (for eksempel ’Bringing it All Back Home’). Han er også selveste ’Mr. Tambourine Man’. <br><br>Tolv år gammel forsøkte han å lage en rakett på rommet sitt og mikset til sin egen rakettbensin av bl.a. magnesium, med en stor eksplosjon som resultat. Dette førte til at han mistet tommel, pekefinger og langfinger på høyre hånd. ”Så slipper jeg i alle fall å spille den dumme fiolinen mer”, var guttens reaksjon på det den gang. Men heldigvis lot han ikke noen manglende fingre stoppe ham senere når han fikk tilbake lysten til å spille både fiolin og alle andre instrumenter.<br><br>Etter den store suksessen til den uavhengig innspilte filmen ’Easy Rider’ i 1969, fikk Universal Pictures ideen å la unge filmskapere få lage rimelige ”uavhengige” filmer. Peter Fonda var en av de som fikk sjansen. Han lagde (anti)westernfilmen ’The Hired Hand’. Uten å oppnå den salgsmessige suksessen Universal hadde håpet på. Peter Fonda sier at folk ønsket å se ham kjøre fort på motorsykkel og røyke dop, og ikke ri utrolig sakte mens han tenker mer enn han snakker. Nå er filmen utgitt på DVD og er nok lettere å takle for publikum i dag. Den er nydelig fotografert av Vilmos Zsigmond og er absolutt verdt å se, ikke bare på grunn av musikken som jo er hovedanliggende her.<br><br>Peter Fonda spurte Bruce Langhorne om han ikke han kunne lage musikken til filmen hans. Han følte seg beæret og litt usikker. For selv om han hadde lang erfaring som studiomusiker, hadde han ikke jobbet med film. Filmens klipper Frank Mazzola ga ham en tidlig versjon å jobbe med. Bruce kjøpte et sort/hvitt-videokamera og tok opp filmen med det fra lerretet, slik at han kunne sette opp et slags studio hjemme foran fjernsynet. Og med kjæresten som teknikker og en to-spors-mikser satte han i gang. Han spilte inn direkte mens han så på filmen. Så var det å legge på et nytt instrument. Det hele måtte mikses på direkten siden de bare hadde 2 spor. <br><br>Han spiller gitar, farfisa, piano, banjo, dulcimer, fele, fløyte og munnspill og bruker en rørbasert Echoplex. Så det er en imponerende jobb den uerfarne teknikeren har gjort for å få alt til å låte så flott.<br><br>Men hvordan er musikken? Siden den til en stor grad ledsager den tidligere nevnte sakte ridingen, går det ikke særlig fort unna i svingene. Et par av sporene er blueslåter, men stort sett er de noe helt for seg selv. Det er musikk som er svært stemningsskapende. Og selv om det som nevnt aldri har vært tanken at dette skal være en jazzplate, er det i dag flere jazzmusikere som kunne gitt ut tilsvarende musikk. Musikere som Bill Frisell, Eivind Opsvik og Stian Carstensen er ikke redde for å nærme seg ”westernmusikk”. Ja selv Charlie Haden har jo kommet med en slags countryplate i 2008.<br><br>Musikken ble ikke gitt ut på plate før i 2005 og da var mastertapen forsvunnet, så lyden er hentet fra lydsporet på filmen. Men etter min mening låter det helt flott, lyden står godt til musikken. <br>Anbefales til alle som liker instrumentalmusikk fra America.<br><br><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/6874/Bruce_Langhorne_.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=629,height=492');"><img id="img_avsnitt_pic_9906" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; WIDTH: 375px; BORDER-BOTTOM: 0px; HEIGHT: 280px" height="202" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/6874/Bruce_Langhorne_.jpg" width="150" name="img_avsnitt_pic_9906"></a><br><br>Bruce Langhorne til venstre. Mannen med lue spilte på Moldejazz i 1996.<br><br>(Platens fulle tittel er: ”Peter Fonda’s The Hired Hand – Original Soundtrack by Bruce Langhorne”)<br><br><br><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/5876/Finn_Frode_Fegth.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=640,height=480');"><img id="img_avsnitt_pic_2592" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; WIDTH: 117px; BORDER-BOTTOM: 0px; HEIGHT: 174px" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/5876/Finn_Frode_Fegth.jpg" name="img_avsnitt_pic_2592"></a><br><br>Anbefalt av Finn Frode Fegth<br><br><br><br><br></p>
<p>
<b></b><br><span><strong>Månedens anbefaling - November 2008</strong><br>av Øyvind Aasgård<br><br></span><span><strong>Keith Jarrett Trio – “Standards Live”</strong> <br>(ECM Records 1986 - ECM 1317)<br><br><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/8378/Keith_Jarret_Standards_Live.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=540,height=540');"></a><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/8378/keith_jarret_standards_live.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=344,height=344');"><img id="img_avsnitt_pic_9768" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; BORDER-BOTTOM: 0px" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/8378/keith_jarret_standards_live.jpg" width="260" name="img_avsnitt_pic_9768"></a><br></span><span><br>Jeg innrømmer det gjerne: At min musikalske utvikling går fryktelig sakte framover og bare unntaksvis gjør brå svinger. Denne anbefalingen handler om en slik sjelden brå sving. Men la meg ta det i kronologisk rekkefølge.<br><br>For en musikkinteressert ungdom i Molde, med begge beina godt plantet i 60-tallets popmusikk, var det nesten umulig ikke å bli dratt over i jazzinteresse tidlig på 70-tallet. Beatles var oppløst, Stones var blitt for menigheten og de øvrige gamle heltene var på rask retur - alle som en. De nye som kom forsto jeg meg ikke på, eller kanskje riktigere ikke orket å bry meg med. Og muligens enda viktigere – plutselig var det hipt å spille jazz både på vor- og nachspiel der de riktige folka befant seg. Pat Metheny, Gary Burton, Jan Garbarek, Miles Davis, Weather Report – enda kan jeg både se og høre falmende erindringer og stemninger fra sene nattetimer på diverse gutterom inni hodet mitt. I tillegg sto faktisk flere av de samme musikalske heltene på scena bare noen få meter fra meg på den årlige jazzfestivalen. Det var til å bli svimmel av!<br><br>Jeg var for ung til å oppleve Keith Jarrett med Charles Lloyd i -66, men hørte selvsagt til de mange som forgudet hans medvirkning på Miles’ Bitches Brew i 1970 – og ikke minst da han litt senere slo oss hardt i hodet med ”Facing You” og Köln-konserten. Og så kom den strålende tida med Garbarek…..<br><br>Keith Jarrett satt sammen trioen med bassist Gary Peacock og trommeslager Jack DeJohnette tidlig på 80-tallet – selv om jeg faktisk har ei plate med samme musikerne i Peacock sitt navn fra 1977. For alt jeg vet, kan det muligens også finnes flere utgivelser med de nevnte herrer på sent 70-tall. Hvorom allting er: Trioen ga ut platene ”Standards vol 1” (1983) og ”Standards vol 2” (1985) – som titlene antyder med låter fra jazzens standardrepertoar – i tillegg til ”Changes” i 1984 med bare originale Jarrett-komposisjoner. Alle disse var rene studioinnspillinger. I 1986 kom så den første live-innspillingen med trioen, fra en konsert i Paris året før. Den ga bokstavlig talt et hardtslående bevis på hvordan konsertopptak kan gjenskapes bortimot perfekt på plate. Hvor intensitet, publikumsstemning og atmosfære er tilstede fra første til siste øyeblikk! Og hvor stor improvisert jazzmusikk blir skapt - der og da!<br><br>Jarrett går knallhardt ut allerede i åpningslåta ”Stella By Starlight”. Til og med hans versjon av den rene melodilinja kan ta pusten fra noen og enhver. Improvisasjonene er over all forventning, både i intensitet og som akrobatiske fingerøvelser. Og som vanlig krydrer han det hele med diverse muntlige utbrudd – det vil si at det gryntes, mumles, hyles og stønnes i et slikt omfang at en tidvis kan tro det er langt andre fysiske aktiviteter enn pianospill som utøves. Publikum har tilsynelatende stor respekt for musikerne - i begynnelsen av konserten er det bare høflig, om enn overveldende, applaus å høre. Først etter en flott bassolo av Peacock på andresporet ”The Wrong Blues” hører en spede forsøk på klapping underveis i låtene. Da dette tilsynelatende blir godt mottatt av trioen på scena, gir det samme publikummet seg ende over. Herfra og ut er ”Standards Live” en stor fest! ”Falling In Love With Love” er glitrende, før selve høydepunktet kommer – en aldeles utrolig versjon av ”Too Young To Go Steady”. Nesten hver enkelt tone gir grunnlag for et utall av muligheter – Jarrett gir den i utgangspunktet enkle melodien stadig ny forkledning – og ender opp i en nesten bluesaktig versjon hvor DeJohnette bidrar både som perfekt fargelegger og myndig timekeeper. En strålende versjon av en flott låt – kanskje det nærmeste jeg kommer mitt jazzmusikalske førstevalg! Platas to siste spor, en ”uptempo” versjon av ”The Way You Look Tonight” og ikke minst ekstranummeret ”The Old Country” gir samme følelsen – nemlig at det måtte være tre usedvanlig godt motiverte og inspirerte musikere som var i Paris den 2. juli 1985. Og hvem vet - kanskje ble resultatet faktisk så bra at Jarrett, Peacock og DeJohnette bestemte seg for å fortsette med live-innspillinger - fra ulike storbyer verden over. I den rekka finnes det mange godbiter; både Tokyo-innspillingen fra 1996 (utgitt 1998) og Montreux-plata fra 2001 (My Foolish Heart – utgitt 2007) er strålende eksempler. Men den første konsertplata kom altså i 1986 – og for meg ble den musikalske verden aldri helt den samme etterpå. Jeg anbefaler den på det varmeste!<br><br><a href="javascript:var%20dummy=window.open(%60../../site/img/5883/OEyvind_Aasgaard_web.JPG%60,%60%60,%60resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=340,height=490%60);"><img id="img_avsnitt_pic_0" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; WIDTH: 119px; BORDER-BOTTOM: 0px; HEIGHT: 166px" height="184" src="http://www.moldejazz.no/2007/site/img/5883/OEyvind_Aasgaard_web.JPG" width="129" name="img_avsnitt_pic_0"></a><br><br>Anbefalt av Øyvind Aasgård</span> </p>
<p>
<b><b><br></b></b><br><span><strong>
<table cellspacing="0" cellpadding="0" border="0"><tbody><tr><td class="headline" id="txf_avsnitt_name_6435" name="txf_avsnitt_name_6435" l><span>
<p><strong><br><br> </strong></p></span></td></tr><tr><td class="text text_inactive" id="txf_avsnitt_text_6435" name="txf_avsnitt_text_6435" l><span><span><span lang="NO-BOK"><span><span><span lang="NO-BOK"><font size="1"><strong>Månedens anbefaling - April 2008</strong><br>av Jøran Solli<br><br><strong>Sylvie Courvoisier - Lonelyville</strong><br>(Intakt 2007)<br><br><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/6874/120f.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=292,height=292');"><img id="img_avsnitt_pic_2592" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; BORDER-BOTTOM: 0px" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/6874/120f.jpg" width="117" name="img_avsnitt_pic_2592"></a><br><br>Inn mot ensomme steder<br>De heldige som møtte Sylvie Courvoisier under Moldejazz 2006 kunne oppleve en fantastisk artist som virtuost utforsket pianoets muligheter. Denne kvelden på Forum sendte hun biljardkuler på innsiden av pianoet mens hun spilte ball med Lotte Anker (saxofon) og Ikue Mori (elektronikk). Courvoisiers intense spill var oppsiktsvekkende, men det mest spennende var møtet mellom svært ulike uttrykk. Undringen etterpå var: vi har vært på Forum, hvor har vi vært? <br><br>Jeg kan anbefale å reise til Lonelyville. Der har hun i tillegg til nevnte Mori med seg Mark Feldman (fiolin), Vincent Courtois (cello) og Gerald Cleaver (trommer). Plata består av fire komposisjoner som byr på sterke kontraster. Fra intenst suggerende stakkato piano til pene og veloppdratte partier med cello-fiolin-piano og turer inn i Moris elektroniske vasstrukne lydlandskap med kvitring, klukking og gurgling. Med slike kontraster utforsker Lonelyville grenseområder der jazz og klassisk møtes, og viser oss steder som kanskje lenge har vært ensomme eller ikke eksistert... før nå. <br><br><br>Anbefalt av Jøran Solli - småbarnsfar, ansatt ved NTNU og trofast ukespassinnehaver.<br> <br><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/6874/image.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=199,height=231');"><img id="img_avsnitt_pic_2592" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; BORDER-BOTTOM: 0px" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/6874/image.jpg" width="117" name="img_avsnitt_pic_2592"></a><br><br><br><br><br><br><br><br></font></span><span lang="NO-BOK"><br></span><br><span><span><span lang="NO-BOK"><span><span><strong>Månedens anbefaling - Februar 2008</strong></span></span></span></span></span><br>av Tor Hammerø<br><br rf="true"><span><strong>Marilyn Mazur - Jan Garbarek - ”Elixir”</strong><span><strong> </strong><br></span>(ECM/Grappa/Musikkoperatørene 2008)<br><br></span><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/6874/elixir.bmp','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=270,height=242');"><img id="img_avsnitt_pic_6435" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; BORDER-BOTTOM: 0px" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/preview/1582/184.jpg" width="184" name="img_avsnitt_pic_6435"></a><br>Den danske superperkusjonisten Marilyn Mazur fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Miles Davis. De som var til stede i Molde i 1985 da Miles vinket henne opp på scena da han oppdaga henne i salen, kommer aldri til å glemme det. Andre giganter som Gil Evans og Wayne Shorter oppdaga også Mazurs helt spesielle kvaliteter og hele verden blei hennes lekegrind. <br><br rf="true">Fra begynnelsen av 90-tallet blei vår egen verdensstjerne Jan Garbarek hennes medsammensvorne. Med hans Jan Garbarek Group har de spilt hundrevis av konserter i alle verdens hjørner og gjort en rekke CD-innspillinger. Mazur har vist seg som den perfekte livgiver til Garbareks musikk med sitt fantastiske arsenal av perkusjonsinstrumenter, musikalske ideer og sin utadvendthet på scena. <br rf="true">Det er alltid liv og bevegelse i og med Marilyn Mazur. Slik framstår også musikken på «Elixir». De 21 relativt korte låtene skrevet av Mazur, en del sammen med Garbarek, er rammeverk for henne eller begge to – Garbarek spiller på rundt halvparten av låtene – for samtaler på et svært høyt og personlig nivå. <br><br rf="true">Garbarek blir utfordra på et sjeldent vis og han stortrives tydeligvis. Med sin tenor- og sopransaksofon og seljefløyta si – tror jeg det er – skaper han stemninger sammen med Mazur som kun de to kan trylle fram. Mazurs arsenal av instrumenter skaper så forskjellige rammer som vel tenkelig nesten fra låt til låt. <br><br rf="true">«Elixir» har blitt en manifestasjon av at Marilyn Mazur og Jan Garbarek har en helt spesiell kjemi. Nok en gang har de skapt magisk musikk sammen – denne gangen bare de to. <br rf="true"><br>Anbefalt av Tor Hammerø – Journalist Nettavisen<br rf="true"><br><br><br><br><br><br><br><strong>Månedens anbefaling - Januar 2008</strong><span lang="NO-BOK"><br>av Finn Frode Feght</span><span lang="NO-BOK"><br></span><br rf="true"><span><strong>Nina Ramsby & Martin Hederos - ”Jazzen”</strong><span><strong> </strong><br></span>(Bonnier Amigo 2006)</span><br><br><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/5876/jazzen%202006.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=390,height=351');"></a><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/5876/jazzen202006.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=390,height=351');"><img id="img_avsnitt_pic_2592" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; BORDER-BOTTOM: 0px" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/5876/jazzen202006.jpg" width="200" name="img_avsnitt_pic_2592"></a><br><br>Nina Ramsby (Baxter / Salt) og Martin Hederos (The Soundtrack Of Our Life) kommer begge fra pop- og rockverdenen, men har sammen beveget seg mer og mer inn I jazzverdenen. <span> </span>Deres første fellesutgivelse het <span> </span>’Visorna’ (2004) og inneholdt tolkninger av svenske og norske viser med vakkert pianospill og velklingende vokal. <br><br rf="true">To år senere kom platen med den like bastante tittelen ’Jazzen’.<span> </span>Det er ikke slik at de tror de har laget den absolutte jazzplaten eller forsøker å presentere alle jazzens retninger på et album. Nei, de konsentrerer seg snarere om rolige ballader. Låtene er hentet fra bla. Duke Ellington, Nina Simone,<span> </span>Sade, og Stina Nordenstam. Så tolkningene av hva jazz er står for deres egen regning. (Men utvalget plager ikke meg ) Tekstene er utelukkende på svensk og er snarere omskrevet enn oversatt av Nina Ramsby.<br><br><span> <a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/5876/ninaomartin.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=490,height=407');"><img id="img_avsnitt_pic_2592" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; BORDER-BOTTOM: 0px" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/5876/ninaomartin.jpg" width="200" name="img_avsnitt_pic_2592"></a> <br></span><br rf="true"><br>Martin Hederos spiller mykt og melodiøst på klaveret på en måte som kan minne om Jan Johanson, men han forsøker ikke å være mer jazzpianist enn han er. Sammen med Ninas klare og innbydende stemme og begges teft for pop i<span> </span>jazzmelodiene gir dette assosiasjoner til Monica Zetterlund.<span> <br></span><br rf="true">Nina Ramsby fyller ut lydbildet til tider med ulike instrumenter som bassklarinett, flygelhorn og cello. Og sannelig dukker Jonas Kullhammar opp som gjest. Og som han sier på <a href="http://www.groove.no/">www.groove.no</a>: ” Ninas sång är bland det vackraste jag hört. Underbart!”<br rf="true"><br><a href="http://profile.myspace.com/index.cfm?fuseaction=user.viewprofile&friendID=76769745">http://profile.myspace.com/index.cfm?fuseaction=user.viewprofile&friendID=76769745</a><br rf="true"><br rf="true"><br><br><br><br><a href="javascript:var%20dummy=window.open('../../site/img/5876/Finn_Frode_Fegth.jpg','','resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=640,height=480');"><img id="img_avsnitt_pic_2592" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; WIDTH: 117px; BORDER-BOTTOM: 0px; HEIGHT: 174px" src="http://www.moldejazz.no/2008/site/img/5876/Finn_Frode_Fegth.jpg" name="img_avsnitt_pic_2592"></a><br><br>Anbefalt av Finn Frode Fegth<br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><strong>Månedens anbefaling - Desember 2007</strong><span lang="NO-BOK"><br>av Øyvind Aasgård</span><br rf="true"><span lang="NO-BOK"> <br></span><br rf="true"><span><strong>Susanne Abbuehl - ”April”</strong><span><strong> </strong><br></span>(ECM Records 2001)<br><br></span><a href="javascript:var%20dummy=window.open(%60../../site/img/5883/Susanne_Abbuehl_-_april_cover.jpg%60,%60%60,%60resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=240,height=235%60);"></a><a href="javascript:var%20dummy=window.open(%60../../site/img/5883/Susanne_Abbuehl_-_april_cover.jpg%60,%60%60,%60resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=240,height=235%60);"><img id="img_avsnitt_pic_0" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; BORDER-BOTTOM: 0px" src="http://www.moldejazz.no/2007/site/img/5883/Susanne_Abbuehl_-_april_cover.jpg" width="129" name="img_avsnitt_pic_0"></a><br rf="true"><span> </span><br rf="true"><span lang="NO-BOK">Av en eller annen grunn er det hvert år rundt juletider jeg finner den fram – CD’en “April” med den sveitsisk-nederlandske sangeren Susanne Abbuehl. Så er det vel et eller annet med stemningen da, kanskje med stemmen, med låtene – som appellerer spesielt til meg akkurat på svarteste vinteren. Nedtonet, poetisk – nesten snikende følsom – er platen et fullkomment alternativ til masende juleaktiviteter du etter vedtatt normer må være med på, men strengt tatt ikke har lyst til! Et enkelt og litt uvanlig komp bestående av klarinett, piano og trommer sender tankene i retning av Tom Waits, mens Susannes klokkeklare og uttrykksfulle stemme mer har slektskap med Radka Toneff. Det beste fra to verdener med andre ord. I tillegg lurer Carla Bley i kulissene (det er flere låter av henne på CD’en) – samt en tydelig østlig påvirkning, som er forklarlig ut fra artistens tidligere opphold i India.</span><br rf="true"><span lang="NO-BOK"> </span><br rf="true"><span lang="NO-BOK">”April” kan du nyte til fulle helt mutters alene, eller kanskje i selskap med en du er glad i. Det gjør ingen ting om du har et glass rødvin å holde i….<br></span><br rf="true"><span lang="NO-BOK"> <a href="javascript:var%20dummy=window.open(%60../../site/img/5883/Susanne_Abbuehl.jpeg%60,%60%60,%60resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=392,height=221%60);"><img id="img_avsnitt_pic_0" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; WIDTH: 184px; BORDER-BOTTOM: 0px; HEIGHT: 98px" height="88" src="http://www.moldejazz.no/2007/site/img/5883/Susanne_Abbuehl.jpeg" width="129" name="img_avsnitt_pic_0"></a><br></span><br rf="true"><span lang="NO-BOK">Og så en ting til: I 2002 hadde Susanne Abbuehl og bandet norgespremiere – ikke uventet på Kulturhuset i Molde. Og av og til skjer faktisk det utrolige: Konserten ble enda bedre enn undertegnedes skyhøye forventninger – disse magiske øyeblikkene da scene/sal-avstanden blir borte og musikken tar deg til opplevelsesnivå du bare aner eksisterer. Lekende, følsom og beregnende sensuell kan kanskje være en innledende beskrivelse på det som skjedde, i tillegg til verdens beste jazzpublikum og tilsvarende lydfolk. Jeg er ikke kjent for å gå tidlig hjem – men den kvelden tilbrakte jeg på verandaen, vel vitende om at jeg hadde hørt noe evigvarende vakkert. Jeg anbefaler ”April” på det varmeste!<span> </span><span> <br><br></span></span><br><br rf="true"><br><a href="javascript:var%20dummy=window.open(%60../../site/img/5883/OEyvind_Aasgaard_web.JPG%60,%60%60,%60resizable=yes,%20scrollbars=yes,%20top=0,left=0,%20width=340,height=490%60);"><img id="img_avsnitt_pic_0" style="BORDER-RIGHT: 0px; BORDER-TOP: 0px; BORDER-LEFT: 0px; WIDTH: 119px; BORDER-BOTTOM: 0px; HEIGHT: 166px" height="184" src="http://www.moldejazz.no/2007/site/img/5883/OEyvind_Aasgaard_web.JPG" width="129" name="img_avsnitt_pic_0"></a><br><br>Anbefalt av Øyvind Aasgård<br></span><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><strong>Månedens anbefaling - November 2007</strong><br><strong>George Russel Sextet - </strong><span><strong>”Ezz-thetics” </strong><br>(Riverside)</span><br><br><span lang="NO-BOK"><img style="WIDTH: 190px; HEIGHT: 185px" height="129" src="http://www.moldejazz.no/2007/site/img/5883/George_Russel.jpg" width="100" align="left"><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br>George Russells konsert på Molde-festivalen i 1964 fikk stor betydning for norsk jazz, og flere av våre ledende musikere som den gang var i en tidlig utviklingsfase - har i ettertid fortalt om inspirasjonen fra Russell.<span> </span>Senere benyttet Russell bl.a. Jan Garbarek og Terje Rypdal i sitt orkester.</span> <span lang="NO-BOK"><br></span><span lang="NO-BOK"><span lang="NO-BOK"><span></span></span>Ezz-thetic er innspilt 3 år før Russell var i Molde, og med en annen besetning – og hvilken besetning!<span> </span>Eric Dolphy spiller altsax og bass-klarinett, og altspillet på ”Round about Midnight” er et av de store øyeblikk i jazzhistorien.<span> </span>Ellers meget solid spill fra Don Ellis på trompet og David Baker, trombone.<span> </span>I kompet sitter bl.a. en 21 år gammel Steve Swallow – her på kontrabass - som var i studio for annen gang i sitt liv.</span><br rf="true"><span lang="NO-BOK"></span> <br><span lang="NO-BOK"><span><img style="WIDTH: 150px; HEIGHT: 194px" height="172" src="http://www.moldejazz.no/2007/site/img/5883/George_Russell.gif" width="100" align="left"></span>Russells musikk var kontroversiell for mer enn førti år siden.<span> </span>I dag oppleves den som ganske straight, men med kvaliteter som har tålt tidens tann usedvanlig godt.<span> </span>Det er strålende låter og </span><span lang="NO-BOK">glitrende arrangementer av Russell – hør for eksempel bluesvarianten ”Honesty” - og det hele framføres med enormt engasjement og nærmest Mingusk intensitet.</span><br rf="true"><span lang="NO-BOK"><br></span><span lang="NO-BOK">Vinylversjonen jeg hadde for mange år siden er forsvunnet.<span> </span>Det er en gave at det hele nå er gjenutgitt på CD – med to bonusspor i tillegg.<span> </span>Jeg antar at CDen ikke ligger i hylla på enhver bensinstasjon, men mobb din plateforhandler til han tar den inn, eller kjøp den på nett.<span> </span>Ezz-thetic er en opplevelse du må unne deg.</span><br rf="true"><span lang="NO-BOK"><br><br><br><br><br><br><br><br><br></span><br rf="true"><span lang="NO-BOK"><span><img style="WIDTH: 106px; HEIGHT: 152px" height="191" src="http://www.moldejazz.no/2007/site/img/5876/Petter_Pettersson.jpg" width="100" align="left"></span><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br><br>Anbefalt av Petter Pettersson<br><br><br> <br rf="true"></span></span></span></span></span></td></tr></tbody></table></strong></span> </p>
<p><a href="index.php%3Fpage_id=3673.html" title="Månedens anbefaling" alt="Månedens anbefaling">Moldejazz - Månedens anbefaling</a></p>
</body>
]]>