«Kunstnerisk på topp, rekordstort publikum, rekordstort underskudd.»
Dette er kortversjonen av 67-festivalen. Et blikk på musikerlista burde være nok til å bekrefte den første påstanden, de to siste stammer fra arrangørene. I noe nær klartekst ble det etter festivalen gitt beskjed om at offentlige bevilgninger for framtida ville avgjøre om det i det hele tatt skulle bli flere festivaler.
Økonomi og regnvær til tross: I pressereferatene etter festivalen flyter strømmen av godord bred som en elv om våren. På norsk, dansk, svensk og tysk blir arrangementet, og framfor alt atmosfæren i Molde, rost opp i skyene. Da får det ikke hjelpe om anmelderne ikke kunne riktig enes om Roland Kirk, Freddie Hubbard eller J. J. Johnson hadde signert de vakreste, hot`este og fineste tonernaleriene.
Som vanlig gav musikerne uttrykk for trivsel. Freddie Hubbard måtte nærmest tvangssendes tilbake til New York og ventende jobb, og Ben Webster forlenget oppholdet.
Roland Kirk, som kom til byen noen minutter før sin konsert, leverte en bra førstekonsert med «lånt» komp, en strålende andrekonsert med kvartetten inntakt, og bidro med swing-tenor av stjerneklasse på jam med Borthen-bandet i Molde rådhus.
Rolv Wesenlund løste påny konferansier-oppgaven med bravur. Hans opplysning i kinoen, «det er forbudt å røyke her - også tobakk», ble flittig sitert. Presseoppmerksomhet fikk også Jon Christensen, «Buddy»-vinner dette året.
