For første gang var Norsk Jazzforbund medarrangør av Molde-festivalen, og forbundets president, Thor Haug, benyttet anledningen til å overrekke «Buddy»prisen til Øistein Ringstad. Om det var WFs inntreden i festivalen som var årsak til arrangørenes mindre heldige samarbeid med værgudene dette året, skal være usagt. Men den fjerde festivalen ble den våteste til da. Imidlertid lot ikke publikum seg skremme, over 4000 solgte billetter medvirket godt til et pent økonomisk resultat for Storyville Jazz Club.
Også ved denne festivalen var pressen full av lovord over det musikalske nivået. Noen enighet om «den store opplevelsen» var det selvsagt ikke, der den ene skrev at Jimmy Witherspoon var toppen, repliserte den andre at maken til Albert Nicholas fantes nå iallfall ikke.
Men alle festet seg ved to danske «vidunderbarn», Niels-Henning Ørsted Pedersen og Alex Riel. Særlig førstnevnte fikk et kyndig publikum til å sperre øynene opp, og Ørsted Pedersen og Alex Riel skulle komme til å fortsette med det i flere festivaler framover.
Fjernsynet var påny til stede, og 7. november gikk Sverre Udnæs´ tre kvarter lange filmreportasje på lufta. Radioen dekket festivalen i fyldige vendinger, og i programmet «Sommerlett fra Rosenes By» presterte Johan Vigeland å forene Ivar Medaas og Dexter Gordon i en uforglemmelig versjon av «Kjerringa med staven».
Jam´ene på Alexandra var stadig den store publikumsmagneten. Fredag kveld ble det notert tilbud på 700 kroner for en billett fra en sunnmøring, mens lørdagens høyeste svartebørspris lå på 150 kroner. Imidlertid måtte jampublikummet vente forgjeves på Benny Golson. Han traff nemlig et menneske som visstnok var i slekt med Edvard Grieg, og tilbrakte tiden i konversasjon med slektningen istedet for å innfinne seg på scenen.
Samme Golson hadde visse vansker med å komme til Molde.. Han kom fra Sverige, og på et kart over Norge hadde han merket seg Værnes istedet for Vigra som nærmeste flyplass. På Værnes fantes ingen til å møte Golson, men takket være en jazzinteressert flyplassfunksjonær ble tenoristen tatt hånd om for kvelden og natten, og satt på første fly til Ålesund den følgende dag. Videre gikk det til Vestnes, der festivalpresident Sættem og konferansier Bergh noe trippende mottok sin forsinkede gjest.
Golson var sint og forlangte 60 dollar i refusjon for ekstra utgifter, noe festivalpresidenten under de rådende omstendigheter fant det lite klokt å argumentere imot. En halv time før konsertstart kom så Golson til Molde, og mens president Sættem pusset skoene hans og konferansier Bergh presset stjernens bukser, tødde Golson voldsomt opp. Resten av oppholdet var han blid som ei lerke, spanderte middag på Edvard Griegs slektning o.a. - og la igjen minst 60 dollar ekstra i Molde.
Mindre blid var Jimmy Witherspoon. Han følte seg snytt, idet han ikke var klar over at hans manager hadde undertegnet kontrakt der radio- og TV-opptak var inkludert. Witherspoons anklager ble bestemt avvist av NRK og festivalarrangørene, og noe søksmål kom da heller aldri.
